Siste oppdatering 02.06.25

Om grunnboken

Grunnboken er et offentlig register over tinglyste rettigheter og heftelser i fast eiendom og borettslagsandeler.

Hva er grunnboken?

Grunnboken er et offentlig register, som viser tinglyste rettigheter og forpliktelser i eiendom. Grunnboken var tidligere en bok med håndskrevne ark, der hver eiendom hadde sitt grunnboksblad. Grunnboksbladet består av en liste med stikkord som sier hva slags dokumenter som er tinglyst. I dag er grunnboken et dataregister som forvaltes av Kartverket.

Grunnboken er offentlig, noe som er grunnlaget for selve tinglysingsordningen. Å tinglyse en rettighet eller forpliktelse til en eiendom betyr at du offentliggjør at rettigheten eksisterer. På den måten vil for eksempel potensielle kjøpere kunne kontrollere om det er andre som har rettigheter i den eiendommen som de er interessert i å kjøpe.

Dette finner du i grunnboken

Øverst til venstre finner du eiendomsidentifiksjonen. Dersom dette er en fast eiendom vil du se kommune, gårds- og bruksnummer til eiendommen. Dersom eiendommen i tillegg er festet eller seksjonert vil det fremgå her. Hvis det er en andel i et borettslag vil du se navnet og organisasjonsnummeret til borettslaget og andelsnummeret.

Hjemmelsopplysninger
Viser hvem som er registrert som tinglyst eier av en eiendom. Den eller de som er registrert her kalles hjemmelshaver. I tillegg til navn står også hjemmelshavers fødselsdato, eller organisasjonsnummer dersom det er en virksomhet. Helt til høyre kan du se hvor stor brøkandel hver enkelt eier, hvis det er flere tinglyste eiere.

Heftelser
Under avsnittet for heftelser ser du hvilke forpliktelser er på eiendommen. Dette er en heftelse for den eiendommen den er tinglyst på, men vil være en rettighet for andre personer, virksomheter eller eiendommer. Hver enkelt heftelse viser et lite utdrag som sier noe om hva slags type dokument som er tinglyst, og hvem som har fått rettigheten.

Grunndata
Det første du ser under grunndata er når denne eiendommen ble opprettet og hvilke eiendom den kommer fra. Videre kan du se om det har vært fradelt nye bruksnummer fra denne eiendommen, arealoverføringer eller sammenslåing. Du kan også se om det har vært gjort endringer i forbindelse med kommuneendringer.

Rettigheter gitt til deg eller din eiendom
For å finne de rettighetene som du eller eiendommen din har fått, må du se på grunnboksbladet til den eiendommen som har gitt rettigheten.

Dokumentinformasjon
Til venstre på grunnboksbladet finner du datoen dokumentet er tinglyst, og hvilket dokumentnummer det har, om det er flere rettsstiftelser i samme dokument og hvilket embete dokumentet ble tinglyst i.

Dokumentinformasjon med år, dokumentnummer, rettsstiftelsesnummer og embetekode — EKSEMPEL: Slik er et dokument gitt et unikt nummer i grunnboksutskriften.

Her kan du logge inn og se grunnboken

Se Eiendom

Ofte stilte spørsmål

En bekreftet grunnboksutskrift fra Kartverket er den offisielle bekreftelsen på innholdet i grunnboken for en gitt eiendom eller borettslagsandel. Staten har objektivt ansvar for at grunnboken er riktig, og å stole på en bekreftet grunnboksutskrift fra Kartverket er ett av vilkårene for å kreve erstatning etter reglene i tinglysingsloven § 35 eller borettslagsloven § 6-17. Betaling av tinglysingsgebyret, eller bestillingsgebyret, gir en forsikring for at grunnboksutskriften er riktig.

Tinglysingssystemet bekrefter registreringen av et dokument. Alle dokumenter blir gitt en tinglysingsattest. For elektronisk tinglyste dokumenter blir en slik attest gitt som en elektronisk kvitteringsmelding, mens papirdokumentene fortsatt får attesten direkte stemplet og kvittert på originaldokumentet.

I tillegg skal det følge med en bekreftet grunnboksutskrift med alle tinglyste dokumenter, både elektronisk tinglyste og papirbaserte. Grunnboksutskriften vil vise både hjemmelsforhold, grunndata og samtlige registrerte heftelser. På den måten kan mottakeren av det tinglyste dokumentet selv få kontrollert hva som er tinglyst på eiendommen.

Nei. Et hjelpedokument er et dokument som ikke er tinglyst, men som var nødvendig som dokumentasjon ved tinglysing eller sletting av et tinglyst dokument, jf. tinglysingsforskriften § 7. Noen eksempler på hjelpedokument er: skifteattester, fullmakter, samtykkeerklæring, bostyrerattester og testamenter.

Hjelpedokumenter blir ikke utlevert ved bestilling av kopi av det tinglyste hoveddokumentet.

Hvis du ønsker å begjære innsyn i dokumentet etter offentleglova, kan du sende et brev om dette til Kartverket, eller til post@kartverket.no. Husk å oppgi hva slags type dokument du ønsker innsyn i, dokumentnummeret og tinglysingsdatoen for saken hvor dokumentet ble brukt som hjelpedokument, og hvilken eiendom det gjelder.

Nei, vi i Kartverket kan ikke vurdere og uttale oss om innholdet i et tinglyst dokument. Dersom man i ettertiden blir usikker på hva som er avtalt i et tinglyst dokument, og partene ikke klarer å bli enige, kan det være lurt å ta kontakt med noen som har kjennskap til fagområdet, for eksempel en advokat eller annen rettshjelper. Hvis du mener at et dokument er tinglyst på feil måte kan du sende oss en klage og be om at feilen rettes.

Nyttig

Del

Bestill eiendomsdokumenter

Eiendom