Ny hjertestein plassert i innspurten for norsk-finsk grenseoppgang

Den gamle hjertesteinen i riksrøys 303B (1324 m.o.h) har gått i stykker og er nå erstatta. Dette er faktisk bare en av to hjertesteiner med kong Haralds monogram på de 209 riksrøysene langs den 736 km lange finsk-norske grensa.

Hjertesteinen ble derfor høytidelig avduket av de statlige grensedelegasjonenes ledere; grenseoverkommissær Johnny Welle som er kartverkssjef i Kartverket og generaldirektør Pasi Patrikainen i det finske kartverket.

I dagene før ble riksrøysa ved E8 over Helligskogen/ Kilpisjärvi i tillegg flytta av sikkerhetshensyn: Attraksjonen står nær veien og er utsatt for erosjon, slik at stein kan rase ut i veien. Haugen skaper dessuten dårlig sikt ut fra en nyetablert stoppeplass. Røysa ble flytta i samarbeid med Statens vegvesen.

«Til skrek og afskye paa gierningsstedet ophænges»

Grenseoppgangen har sitt utspring i Strømstadtraktaten fra 1751, da den dansk-norske kongen og svenske kongen fant ut at det var lurt å være enige om grensene. Arbeidet startet 1. juni 1752 på Hisøya (Østfold), og i 1764 – 1766 pågikk arbeidet første gang langs den norsk-finske grensa.

I vår tid får riksgrensa en ny oppgang hvert 25. år. Grensekorridoren blir rydda, grensa justeres etter Tanaelvas dypeste punkt (djupålen), og riksrøysene blir renovert.

I senter av hver røys ligger «hjertesteinen» som markerer grensepunktet. Denne er prydet med årstall, nummer og kongelig monogram på norsk side. Under oppgangen får alt et nytt strøk maling for å stå mot tidens tann.

For det er heldigvis slutt på at det gjøres hærverk på riksgrensene. Vandalismen var så utbredt at Strømstadtraktaten har en egen bestemmelse om «at forandre eller reent udkaste noget grendse røsz, skal til skrek og afskye for andre saa ildesindede, paa gierningsstedet ophænges».

Preget av godt naboskap

Denne runden med grenseoppgang ble påbegynt i 2022 og feltarbeidet fullføres i september 2024. Utvetydige landegrenser er en premissgiver for fred, demokrati og godt naboskap, noe som sikrer stabilitet og lav spenning. Grenseoppgangen gjøres i fellesskap, slik at begge land er enige der grensemerker flyttes eller får ny hjertestein.

Likevel preges jobben av godt naboskap der vi stoler på hverandre: Norge står for det praktiske feltarbeidet fra Treriksrøysa mellom Norge, Finland og Sverige og østover til der riksgrensa går over til å følge vassdrag. Begge land kartlegger vassdrag der riksgrensa følger djupålen, mens Finland har ansvaret fra Polmak (Tana) til Treriksrøysa mellom Norge, Finland og Russland.