Det er utviklet programvarespesifikke veiledere som bygger på Kartverkets generelle veileder.

• Norkarts GISLINE: Veileder for GISLINE-verktøy (pålogging via Norkarts kundesenter)
• Norconsults ISY WinMap: Veileder for WinMap-verktøy.

• Føringsinstruks for matrikkelen
• Veiledning for lokal matrikkelmyndighet
• Kurs i matrikkelføring

Kartverket har en samlet oversikt over produktspesifikasjoner for Felles kartdatabase (FKB). Her finner du både SOSI produktspesifikasjoner og fotogrammetriske registeringsinstrukser.

Alle produktspesifikasjonene for kart- og geodata er også tilgjengelig på Geonorge.no.

Da ajourføring av byggtema kan være komplekst, er det anbefalt å ta et kurs for nye brukere. Sjekk med din programvareleverandør, eller ditt lokale kartkontor for ønske om kurs.

0.5.1 Generelle endringer

• Eksterne kodelister: Bedre håndtering med kodelister på Geonorge.
• Assosiasjoner: Mulighet for å vise koblingen mellom objekter i datasettet.
• Flategeometri: Tidligere versjoner av FKB har basert seg på SOSI-formatets flategeometri som innebærer at alle flateobjekttyper må avgrenses av en eller flere avgrensningsobjekter og skal ha et representasjonspunkt. Dette er nå endret slik at flater som hovedregel modelleres med heleid geometri og uten representasjonspunkt. Der det er behov, skal det likevel fortsatt modelleres representasjonspunkt og settes krav til sammenheng mellom flategeometrien og geometrien til egne avgrensningsobjekter. Dette modelleres som en assosiasjon etter gitte regler.
• Egenskapen kvalitet er endret. Kodelisten for målemetode er erstattet av en enklere datafangstmetode. I tillegg er nøyaktighet endret fra påkrevd til opsjonell.
• Eksternpekere: Mulighet for å koble et objekt til andre systemer/datasett med eksternpekere (for eksempel saksreferanser, stolperegister etc.).
• Dokumentasjon: Bedre dokumentasjon i HTML-format.

0.5.2 FKB-Tiltak

Det er gjort ganske store endringer i modellering/logikk i FKB-Tiltak 5.0 i forhold til FKB-Tiltak 4.6. Målet har vært å beholde en enkel og godt etablert dataflyt for bygninger og samtidig åpne for mer detaljert beskrivelse av bygningens form. Det er også lagt til rette for mer gjennomgående bruk av tiltak til veganlegg. Fleksibiliteten til å legge inn andre typer tiltak er beholdt.

Endringsoversikt:

• Alle objekttyper modelleres med påkrevd og heleid flategeometri. I tillegg er det lov med en opsjonell punktgeometri (representasjonspunkt). Kurvegeometri er ikke lenger definert som en mulighet.
• Logikken for inndeling i objekttyper er endret. I tidligere spesifikasjon tok dette utgangspunkt i hvilket lovverk som ligger til grunn for - og status i - saksbehandlingen (PblSøknad, PblTiltak). Inndelingen er nå etter hva slags type utbygging som skal skje (BygningTiltak, SamferdselTiltak og AndreTiltak) og en statuskode som håndterer alt fra "søknad mottatt" til "godkjent"/"avvist".
• Egenskapen saksnummer er endret til saksreferanse.
• Mange opsjonelle (og lite brukte) egenskaper knyttet til saksbehandlingsprosessen er fjernet.
• Objekttypen BygningKnekklinje kan benyttes for å få en mer detaljert beskrivelse av tiltakets form.

0.5.3 FKB-Bygning

Det er gjort relativt få endringer i FKB-Bygning 5.0 sammenlignet med FKB-Bygning 4.6 og disse er lite merkbare for brukerne.

Endringsoversikt:

• Endringer i egenskaper for objekttype Bygning:
  • Egenskapen sefrakident fjernet (tung å vedlikeholde og lite brukt. Koblingen finnes i Matrikkelen)
  • Egenskapen innmålingsstatus fjernet (innført i FKB 4.6 og svært lite brukt).
• Egenskapene medium og høydereferanse gjort påkrevde der de er definert (kodes med ukjent-verdi i stedet for tom verdi).
• Ny modellering av delt geometri for Bygning, AnnenBygning og Takoverbygg etter FKB 5.0 mal

Det er i dag tre datasett som utgjør kartgrunnlaget for bygningsinformasjon i kommunen. Disse er Matrikkelen, FKB-Bygning og FKB-Tiltak. (FKB er en forkortelse for «felles kartdatabaser» og er en betegnelse på datasett som har flere dataeiere og forvaltes gjennom Geovekst-samarbeidet). Denne veilederen beskriver datasettene, og sammenhengene mellom disse. Videre beskriver veilederen hvordan man ajourfører hvert enkelt av dem.

Veilederen er ment som en hjelp i kommunes arbeid med kontinuerlig ajourhold av bygningsinformasjon i Matrikkel og FKB. Veilederen er tenkt som en overbygning der man følger saksgangen i byggesaken, og ser Matrikkelens føringsinstruks og produktspesifikasjonene for FKB-Tiltak og FKB-Bygning i sammenheng.

Føring av bygningsinformasjon i Matrikkelen er en kommunal myndighetsoppgave etter Matrikkelloven (Lov om eigedomsregistrering), mens kommunalt ajourhold av bygningsinformasjon i FKB-datasettene styres av avtaleverket mellom Geovekst-partene.

Veilederen bygger på matrikkelens føringsinstruks og FKB-produktspesifikasjonene i deres gjeldende versjoner, og har også punkthenvisninger til disse.

1.2.1 Matrikkelen

Matrikkelen er Norges eiendomsregister. Kommunen er lokal matrikkelmyndighet og har oppgaven med å føre matrikkelen i egen kommune. Føring av bygningsopplysninger er i stor grad en publisering av kommunens vedtak etter plan- og bygningsloven.

En bygning føres som et punkt med tilhørende egenskapsopplysninger. Hver bygning får et unikt bygningsnummer. Bygningsdataene skal føres innen fem virkedager etter at tillatelse er gitt (tidsfrist) og inneholde de egenskaper loven krever (fullstendighet). I tillegg skal kommunen føre opplysninger om bygninger unntatt fra søknadsplikt og retting.

For å føre i Matrikkelen kreves eget matrikkelførerkurs.

1.2.2 FKB-Bygning

FKB-Bygning inneholder detaljert bygningsinformasjon og skal vise faktisk situasjon i marka. Dataene omfatter beskrivelse av alle typer bygninger, takoverbygg, beskrivende bygningslinjer (for eksempel mønelinje) samt bygningsvedheng (for eksempel veranda).

FKB-Bygning benytter samme definisjon/inndeling av en bygning som Matrikkelen, og har en 1:1 kobling mot Matrikkelen ved at bygningsnummer fra Matrikkelen legges inn på bygningene i FKB-Bygning.

FKB-Bygning bygger på en 2.5D bygningsmodell. Det innebærer at dataene ikke inneholder volum/3D-objekter, men at høydeverdiene til toppen av objektene registreres. Enkle 3D-modeller kan dermed lages ved å projisere FKB-dataene ned på en terrengmodell.

1.2.3 FKB-Tiltak

FKB-Tiltak skal inneholde informasjon om områder der det skjer utbygging som fanges opp gjennom saksbehandling i kommunen eller andre offentlige myndigheter. Denne veilederen begrenser seg til å beskrive ajourhold av bygningsinformasjon.

Tiltak som gjelder Bygning etter plan og bygningsloven registreres i FKB-Tiltak med objekttypen BygningTiltak. Bygningsnummer (og ev. bygningsendringsnummer) fra Matrikkelen registreres på tiltaket så fort bygningen er etablert i Matrikkelen. Område- geometrien til tiltaket angir området i grunnriss som bygningen skal bygges innenfor. Dette vil normalt samsvare med byggets planlagte yttervegger. Det er også mulig å registrere informasjon om bygningens planlagte høyde.

I FKB-Tiltak 5.0 er det mulig å legge inn geometri som beskriver takformen til bygningen i 2.5D. Det gjøres med objekttypen BygningKnekklinje.

1.3.1 Hovedmodell

Bygningspunkt med tilhørende egenskaper legges inn i Matrikkelen når det gis tillatelse til bygging. Samtidig registreres bygningens avgrensning i FKB-Tiltak. Bygningspunktet fra Matrikkelen med et utvalg egenskaper blir kopiert over til FKB-Bygning allerede ved ramme- eller igangsettingstillatelse.

Når nybygg eller bygningsendring er ferdig, endres bygningsstatus i Matrikkelen og omrisset legges inn i FKB-Bygning. Har man ikke bedre data tilgjengelig på dette tidspunktet, kopieres omrisset fra FKB-Tiltak og omkodes i henhold til standarden.
Når en bygning ikke lenger fins i marka endres bygningsstatus i Matrikkelen og avgrensningen slettes fra FKB-Bygning.

FKB-Tiltak skal inneholde et definert utvalg av objekter som er registrert gjennom saksbehandling i kommunen (godkjente søknader etter pbl og annet lovverk). Kommuner kan velge å registrere mer enn dette. FKB-Bygning skal vise situasjonen i marka.

1.3.2 Viktige prinsipper

• Bygninger registreres som punkt i Matrikkelen. Bygningspunktene fra Matrikkelen overføres til FKB-Bygning fra bygningsstatus RA. (IG ved ett-trinns søknad).
• Bygningstiltakene ny bygning, bygningsendring (tilbygg, påbygg, underbygg, ombygging) og riving skal registreres i FKB-Tiltak. Et utvalg av andre omsøkte tiltak etter pbl kan registreres i FKB-Tiltak slik at FKB-datasettene holdes mest mulig ajour. Her er det opp til tiltakstypen hvilken objekttype som skal benyttes i FKB-Tiltak.
• Når en bygning er bygd i marka, skal omrisset kopieres fra FKB-Tiltak til FKB-Bygning. Alle ferdige bygninger (bygningsstatus FA, MB, TB) skal ligge i FKB-Bygning med omriss.
• Bygningsomriss (kurve) som kopieres til FKB-Bygning fra FKB-Tiltak skal registreres som objekttype BygningsavgrensningTiltak.
• Når bygning eller andre tiltak registreres med forbedret kvalitet (stedfesting og detaljering), slettes objektene som er kopiert fra tiltaksbasen og erstattes av ny geometri. Datafangstmetode er typisk flyfotografering eller landmåling.
• Tiltak som ikke saksbehandles etter pbl kan registreres som objekttype AndreTiltak. Dette kan for eksempel være tiltak behandlet etter annet lovverk. (f.eks. byggesaksforskriften § 4-3).
• Innkomne søknader kan kartfestes som objekttypen BygningTiltak med egenskapen behandlingsstatus satt til Søknad mottatt.
• Det er ønskelig at tiltakene skal registreres med høyde slik at tiltakene på en enkel måte kan visualiseres som et forenklet 3D-objekt.
• Objekter som er ferdig bygd og derfor registrert i FKB-Bygning merkes som kartlagt (med egenskapen KARTREG 2) i FKB-Tiltak. Dette gjelder selv om bygget ikke er ferdig, f.eks. der bygning/bygningsendring under oppføring blir konstruert ved hjelp av fotogrammetri.
• KARTREG 1 benyttes der omriss ikke finnes i FKB-Bygning og omrisset skal tegnes i grunnkartet fra FKB-Tiltak. KARTREG 2 benyttes der omriss er registrert i FKB-Bygning og tegnes derfra.

Eksempel på koding etter FKB versjon 5.0:

1.3.3 Skjermingsverdige bygninger

I henhold til «Forskrift om utlevering, viderebruk og annen behandling av opplysninger fra grunnboken og Matrikkelen» kan ikke skjermingsverdige bygningstyper utleveres fritt fra Matrikkelen. Disse bygningstypene skal heller ikke vises ved leveranser av FKB-data. Bygningstypene dette gjelder er listet opp i forskriften § 2 bokstav g. Ta kontakt med ditt lokale kartkontor for instruksjoner om hvordan disse skal registreres.

Se kapittel 4 Retningslinjer for forvaltning av FKB i håndboken for Geovekst.

"Alle partene i FDV-avtalene har et ajourholdsansvar for det felles datagrunnlaget. Dette innebærer at de plikter å sørge for at datagrunnlaget blir oppdatert som følge av endringer fanget opp gjennom egen saksbehandling. Ajourholdsansvaret gir også partene en forpliktelse til å rette feil i datagrunnlaget som oppdages under bruk."

Se kapittel 3.6.1.3 Oppdateringsansvar i håndboken for Geovekst.

For å hjelpe kommunene med å sortere sine arbeidsoppgaver vil Kartverket lage rutinemaler som kommunen kan benytte. Disse er under arbeid.

Gjennom Geovekst-samarbeidet etableres og ajourføres geometrien i FKB-Bygning ved hjelp av fotogrammetri (periodisk ajourhold). Dette gir oss kartdata med god kvalitet (fullstendighet og stedfestingsnøyaktighet) ajourført pr dato for flyfotograferingen.

Etter som tiden går og ting endres i marka vil kvaliteten på dataene i FKB-Bygning avta. Man kommer etter hvert til et kritisk punkt der man må fotografere og konstruere på nytt (fotogrammetrisk nykonstruksjon eller -ajourføring) for å gjenopprette kvaliteten i bygningsdataene. Har kommunen gode rutiner for kontinuerlig ajourhold (innsamling av saksdata) vil det kunne gå lengre tid mellom hvert periodiske ajourhold uten at fullstendigheten blir for dårlig.

Ved å samle inn bygningsinformasjon (omriss og saksopplysninger) fra kommunenes saksproduksjon etter plan- og bygningsloven i FKB-Tiltak, vil man kunne opprettholde fullstendigheten i FKB-datasettene mellom hver flyfotografering. Bygningstiltak registreres i FKB-Tiltak ut fra godkjent situasjonsplan og tegnes som flate i grunnkartet fra tillatelse er gitt (RA/IG). I tillegg til god fullstendighet får man en kartfesta oversikt over hvor det bygges/rives, samt en mulighet til å kontrollere at det faktisk er bygd i henhold til godkjent søknad.Objekter som er etablert gjennom et slikt kontinuerlig ajourhold er også et nyttig bakgrunnsmateriale ved neste periodiske ajourhold.

Ajourhold av bygningsinformasjonen i FKB vil kunne føre til ajourholdsbehov også på andre FKB-datasett. Dette gjelder spesielt topografiske datasett som FKB-AR5, FKB-Vann og FKB-Veg, men kan også involvere andre datasett. Kontroll mot andre FKB-datasett inngår som en del av et godt kontinuerlig ajourhold.

De viktigste oppgavene ved kontinuerlig ajourhold er her delt inn i fem hendelser som er beskrevet punkt for punkt i sjekklistene under. Sjekklistene veileder kommunen gjennom saksgang og føring i henholdsvis Matrikkel, FKB-Tiltak og FKB-Bygning.

• Ny søknadspliktig bygning
• Ny søknadspliktig bygningsendring
• Riving av bygning, eller bygning brent
• Bygninger unntatt søknadsplikt
• Feilregistrering/retting i Matrikkelen, FKB-Tiltak og FKB-Bygning

Denne sjekklista beskriver rettinger som utføres i:

• Matrikkelen - punkter.
• FKB-Tiltak - flater.
• FKB-Bygning - både punkter og flater.

Registrering av opplysninger om søknadspliktige bygninger i Matrikkel og FKB-Tiltak er i stor grad publisering av vedtak etter Plan- og bygningsloven. FKB-Bygning skal vise bygningen slik den framstår i marka.

Søknadsbehandling i byggesaker kan deles inn i ett- og to-trinns søknad. Ved ett-trinns søknad sendes samlet søknad for rammetillatelse og igangsettingstillatelse. Tillatelsen gis som igangsettingstillatelse. Ved to-trinns søknad behandles rammetillatelse og igangsettingstillatelse hver for seg.

Matrikkel: Kommunen skal tildele bygningsnummer og registrere opplysninger om tiltaket innen 5 virkedager etter tillatelse (RA, IG, MB, FA) er gitt. Matrikkellovens § 25 , Matrikkelforskriftens § 60 og tilhørende merknader gir hjemmelsgrunnlaget. Opplysningene føres i henhold til Føringsinstruks for Matrikkelen kapittel 6. For FKB-datasettene Tiltak og Bygning føres dataene i henhold til gjeldende produktspesifikasjoner.

Hvis ikke annet framgår refererer henvisningene nedenfor seg til:

• Matrikkel: Føringsinstruks for Matrikkelen (pdf)
• Produktspesifikasjoner på Geonorge
• FKB-Tiltak: Produktspesifikasjon for FKB-Tiltak
• FKB-Bygning: Produktspesifikasjon for FKB-Bygning
• FKB-Generell del: Produktspesifikasjon FKB-Generell del

2.2.1 Rammetillatelse gitt (RA)

Ved rammetillatelse identifiseres prosjektet, beliggenheten og de hovedansvarlige for prosjektet.

Aktivitet i FKB-Tiltak:
Føres ved rammetillatelse hvis kommunen har tilstrekkelig med opplysninger på dette tidspunktet. Tiltak som gjelder ny bygning presenteres som flate. Tiltakets avgrensning hentes fra situasjonsplan, stikningsdata eller annen kilde. Henvisningene under refererer seg til produktspesifikasjonen for FKB-Tiltak.

Tiltaket registreres som en flate med objekttypen BygningTiltak.

Fullstendig liste over lovlige egenskaper for BygningTiltak finner du i produktspesifikasjonens vedlegg B.

Dersom man ønsker å gi informasjon om bygningens planlagte høyde kan dette gjøres ved å:

1. Angi høydeverdier på områdegeometrien og sette høydereferanse topp. Geometrien må inneholde mønehøyde (høyeste nivå på bygget).
2. Angi en verdi for maks høyde over gjennomsnittlig terrenghøyde.
3. Registrere objekter av typen BygningKnekklinje som beskriver planlagt form på bygget i 2.5D i mer detalj.

Objekttypen BygningKnekklinje kan brukes for å beskrive takformen til bygningen. Som minimum bør toppen av byggets avgrensninger registreres og gjerne også knekklinjer som beskriver takformen inne på taket (mønelinjer, taksprang osv.) Prodspek 5.2.5. Ved overføring fra FKB-Tiltak til FKB-Bygning må aktuelle objekter kodes om til gjeldende objekttyper for FKB-Bygning med hensyn til knekklinjetype benyttet i FKB-Tiltak.

Fullstendig liste over lovlige egenskaper for BygningKnekklinje finner du i produktspesifikasjonens vedlegg B.

Aktivitet i Matrikkelen:
Brukstilfellet «nybygg rammetillatelse» er beskrevet i føringsinstruksen kapittel 6.2.1. Her er listet opp dataene som skal føres, (ref. merknad til Matrikkelforskriften §60).

Systemet gir anledning til føring av alle data for ramme- og igangsettingstillatelse. Beskrivelsen under gjelder data som finnes på «søknadsskjemaer for byggesak» fra Direktoretat for byggkvalitet under punktet Ett-trinnssøknad:

• 5174 - Søknad om tillatelse til tiltak
• 5175 - Opplysninger om tiltakets ytre rammer
• 5176 - Boligspesifikasjon i Matrikkel (evt. vedlegg til søknaden)

Bygning presenteres som punkt. Kommunen fører bygningspunkt. Bygningsnummer (6.1.1) genereres automatisk og dato for rammetillatelse føres.

Bygningsdata som skal føres: Bygningstype (6.1.2), næringsgruppe (6.1.3), kontaktperson (6.2.1)

Bygningsdata som kan føres: Vannforsyning, avløp, heis, bebygd areal, energikilder og oppvarmingstyper (6.2.1).

Etasjedata som kan føres: Etasjeplan, etasjenummer, antall boenheter (6.2.1), bruksareal til bolig, bruksareal til annet (6.1.9, 6.2.1), bruttoareal (6.1.8, 6.2.1), alternativt areal, alternativt areal2 (6.1.5, 6.2.1).

Bruksenhetsdata som skal føres: Bruksenhetstype (6.1.10), bruksenhetsnummer (6.1.11), Matrikkelenhet (6.2.1). Bruksenhetsdata som kan føres: Kjøkkentilgang, bruksareal, antall rom, antall bad, antall wc, Kostra-opplysninger, adresse, Matrikkelenhet. (6.2.1).;

Aktivitet i FKB-Bygning:
FKB-Bygning skal inneholde alle bygg som er registrert i Matrikkelen. Ved rammetillatelse kopieres bygningspunkt fra Matrikkelen til FKB Bygning. Bygningspunktet har med et utvalg av egenskaper fra Matrikkelen. Henvisningene under refererer seg til produktspesifikasjonen for FKB-Bygning.

Følgende egenskaper følger med bygningspunktet som kopieres fra Matrikkelen til FKB-Bygning:

• Bygningsnummer
• Bygningstype
• Bygningsstatus
• Kommunenummer

Fullstendig liste over lovlige egenskaper for Bygning finner du i produktspesifikasjonens vedlegg B.

2.2.2 Igangsettingstillatelse gitt (IG)

Aktivitet i Matrikkelen:
Henvisningene under refererer seg til Føringsinstruks for Matrikkelen.

Her benyttes det litt ulik framgangsmåte avhengig av om det er ett- eller to-trinns søknad.

Framgangsmåte ved to-trinns søknad (6.2.3), i de tilfeller hvor bygget på forhånd er gitt rammetillatelse og dette er registrert i Matrikkelen. Aktuelt bygningsnummer velges. Brukstilfelle ny bygning, igangsettingstillatelse.

Dato for igangsettingstillatelse føres. Det er ikke mulig å registrere flere igangsettingstillatelser på samme bygg. Evt. kan kommunal tilleggsdel benyttes.
Alle data som er spesifisert under kapittel 6.2.1 med unntak av kommunale tilleggsdata,
energibruk og installasjoner som heis eller lignende, skal føres ved igangsettingstillatelse. Se beskrivelse av disse under rammetillatelse.

Framgangsmåte ved ett-trinns søknad (6.2.2), for bygninger hvor det søkes om igangsettingstillatelse. Ved ett-trinns søknad skal alltid dato for rammetillatelse føres med samme dato som igangsettingstillatelse. Bygningspunkt føres og nytt bygningsnummer genereres automatisk. Dato for ramme- og igangsettingstillatelse føres. Det er ikke mulig å registrere flere igangsettingstillatelser på samme bygg. Evt. kan kommunal tilleggsdel benyttes.
Alle data som er spesifisert under kapittel 6.2.1, med unntak av kommunale tilleggsdata,
energibruk og installasjoner som heis eller lignende, skal føres ved igangsettingstillatelse. Se beskrivelse av disse under rammetillatelse.

Aktivitet i FKB-Tiltak:
Ved to-trinns søknad kontrolleres dataene lagt inn ved rammetillatelse, og evt. suppleres. Der data ikke er ført ved rammetillatelse føres samme opplysninger ved igangsettingstillatelse. Se beskrivelse av disse under rammetillatelse.

Ved ett-trinns søknad føres samme opplysninger ved igangsettingstillatelse som er beskrevet under rammetillatelse.

Aktivitet i FKB-Bygning:
Bygningsstatus endres til igangsettingstillatelse (IG).

2.2.3 Evt. tatt i bruk (TB)

Aktivitet i Matrikkelen:
«Tatt i bruk» kan bare benyttes på bygg med bygningsstatus igangsettingstillatelse. Statusen
«tatt i bruk» kan benyttes dersom bygget er tatt i bruk, men ikke formelt godkjent. Statusen muliggjør dermed en kobling med andre registre som f.eks. til kommunale avgifter (6.2.4).

«Tatt i bruk»-statusen må ikke forveksles med "tatt i bruk" slik den ble benyttet i GAB i tiden før 2007, som var en godkjent bygning. «Tatt i bruk»-statusen brukes altså der det ikke foreligger midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest på bygningen.
Eksisterende bygningsnummer hentes fram og dato for «tatt i bruk» føres.

Aktivitet i FKB-Tiltak:
Aktivitet som ved ferdigattest.

Aktivitet i FKB-Bygning:
Bygningsstatus endres til «tatt i bruk» (TB). Ellers aktivitet som ved ferdigattest, evt. oppfølging av feil og mangler.

2.2.4 Evt. midlertidig brukstillatelse gitt (MB)

Aktivitet i Matrikkelen:
For at midlertidig brukstillatelse skal registreres må det foreligge vedtak om midlertidig brukstillatelse etter plan- og bygningsloven. I en og samme byggesak kan det gis flere midlertidige brukstillatelser, men det er kun en som kan registreres i Matrikkelklienten, og da er det den første som bør registreres. Kommunene skal samtidig med at det gis midlertidig
brukstillatelse, registrere opplysninger om bygningens energibruk, oppvarming og installasjoner som heis etc. Kommunen skal kontrollere at bygningens øvrige registrerte data ikke er endret og evt. rette disse slik at opplysningene om bygget blir fullstendig. Dato for midlertidig brukstillatelse føres (6.2.5).

Aktivitet i FKB-Tiltak:
Aktivitet som ved ferdigattest.

Aktivitet i FKB-Bygning:
Bygningsstatus endres til midlertidig brukstillatelse (MB). Ellers aktivitet som ved ferdigattest, evt. oppfølging av feil og mangler.

2.2.5 Ferdigattest gitt (FA)

Aktivitet i Matrikkelen:
I henhold til PBL § 21-10 skal kommunen utferdige ferdigattest dersom tiltaket er utført i
samsvar med tillatelsen og gjeldende bestemmelser. Det er kun mulig å registrere en ferdigattest pr byggesak. Brukstilfelle ny bygning, ferdigattest. Aktuelt bygningsnummer velges og dato for ferdigattest føres.
Kommunene skal samtidig med at det gis ferdigattest, registrere opplysninger om bygningens energibruk, oppvarming og installasjoner som heis etc. hvis dette ikke er ført tidligere. Kommunen skal kontrollere om bygningens data er endret og eventuelt rette disse slik at opplysninger om bygget blir fullstendig. Alle data som er spesifisert under kapittel 6.2.1, med unntak av kommunale tilleggsdata, skal nå være Matrikkelført (6.2.6).

Aktivitet i FKB-Tiltak:
Hvis bedre data foreligger (fotogrammetri eller innmåling), legges disse inn i FKB-Bygning. Har man ikke tilgang til bedre data, kopieres omriss fra FKB-Tiltak over i FKB-Bygning, kodes om (se FKB-Bygning under) og flatedannes med bygningspunktet der. KARTREG kodes til 2 i FKB-Tiltak.

Aktivitet i FKB-Bygning:
Bygningsstatus på bygningspunktet endres til ferdigattest (FA).

Foreligger bygningsomriss fra innmåling eller fotogrammetri føres dette inn. Hvis ikke kopieres tiltakets omriss til FKB Bygning fra FKB-Tiltak. Omrisset vil da omkodes til objekttypen BygningsavgrensningTiltak for å tilfredsstille kravene i FKB-Bygning. Omrisset flatedannes med bygningspunktet som er kopiert fra Matrikkelen.

Fullstendig liste over lovlige egenskaper for BygningsavgrensningTiltak finner du i produktspesifikasjonens vedlegg B.

Knekklinjer (BygningKnekklinje) skal kopieres over fra FKB-Tiltak og kodes om til passende objekttype i FKB-Bygning som Mønelinje, Fasadeliv, Takkant eller annen. Se egenskapen KNEKKLINJETYPE for lovlige typer i FKB-Tiltak, samt beskrivelse av de aktuelle objekttypene i Prodspek 5.2.3 og Prodspek 5.2.4 for detaljer.

I figuren over ser vi hvordan bygningsomriss kodes som objekttype BygningsavgrensningTiltak, også der bruksenhetene ligger inntil hverandre. Det fungerer dermed på samme måte som Bygningsdelelinje for oppdeling av andre flateobjekter i FKB-Bygning. De aktuelle objektene som avgrenser flere bygninger kan om ønskelig også kodes om til Bygningsdelelinje.

2.2.6 Kontroller

Noen kommuner krever «som bygd»-data før ferdigattest gis, og har derved grunnlag for å kunne kontrollere om det er bygd i henhold til tillatelsen.

I tilfellene der data fra innmåling eller fotogrammetri foreligger på et senere tidspunkt, føres disse inn i FKB-Bygning til erstatning for de foreløpige dataene kopiert fra FKB-Tiltak. Når bedre data foreligger får kommunen grunnlag for å se om det er bygd i henhold til tillatelsen, og evt. avviksbehandling hvis så ikke er tilfelle.

Tiltak som ikke er igangsatt innen byggetillatelsens utløp anbefales å slette fra FKB-Tiltak.

Denne sjekklista beskriver rettinger som utføres i:

• Matrikkelen - punkt fra RA.
• FKB-Tiltak - flate fra RA.
• FKB-Bygning - flate fra FA.

Registrering av opplysninger om søknadspliktige bygningsendringer (tilbygg, påbygg, underbygg, ombygging) i Matrikkel og FKB-Tiltak er i stor grad publisering av vedtak etter plan- og bygningsloven. FKB-bygning skal vise hvordan bygningsendringen framstår i marka.

Søknadsbehandling i byggesaker kan deles inn i ett- og to-trinns søknad. Ved ett-trinns søknad sendes samlet søknad for rammetillatelse og igangsettingstillatelse. Tillatelsen gis som igangsettingstillatelse. Ved to-trinns søknad behandles rammetillatelse og igangsettingstillatelse hver for seg.

Matrikkel: Alle søknadspliktige tilbygg, påbygg, underbygg og ombygginger skal føres i Matrikkelen med eget løpenummer. Tilhørende hovedbygg må være registrert fra før og ha status som et aktivt bygg.

Typer bygningsendringer:

• Tilbygg: Bygningsdel som kommer på siden av eksisterende bygning. Bygningsdel som bygges i forlengelse av hovedbygning, men oppå kjeller, kalles også tilbygg.
• Påbygg: Bygningsdel bygd oppå eksisterende bygning.
• Underbygg: Bygningsdel som bygges under eksisterende bygning, for eksempel utgraving av kjeller.
• Ombygging: Større endringer som medfører at det etableres nye bruksenheter, skal føres som ombygging. Også andre vesentlige store endringer føres som ombygging.

Bygningsendringer som utføres på eksisterende bygning samtidig med føring av tilbygg, påbygg eller underbygg, kan utføres under samme løpenummer som det aktuelle tilbygget, påbygget eller underbygget. Se mer om dette i Matrikkelens føringsinstruks kapittel 6.1.7.

Kommunen skal registrere opplysninger om tiltaket innen 5 virkedager etter tillatelse (RA, IG, MB, FA) er gitt. Matrikkellovens § 25 , Matrikkelforskriftens § 60 og tilhørende merknader til forskriften gir hjemmelsgrunnlaget.

Opplysningene føres i henhold til Føringsinstruks for Matrikkelen kapittel 6. For FKB-datasettene Tiltak og Bygning føres dataene i henhold til gjeldende produktspesifikasjoner.

Hvis ikke annet framgår refererer henvisningene nedenfor seg til:

• Matrikkel: Føringsinstruks for Matrikkelen (pdf)
• Produktspesifikasjoner på Geonorge
• FKB-Tiltak: Produktspesifikasjon for FKB-Tiltak
• FKB-Bygning: Produktspesifikasjon for FKB-Bygning
• FKB-Generell del: Produktspesifikasjon FKB-Generell del

2.3.1 Rammetillatelse gitt (RA)

Ved rammetillatelse identifiseres prosjektet, beliggenheten og de hovedansvarlige for prosjektet.

Aktivitet i Matrikkelen:
Definisjoner på tilbygg, påbygg, underbygg og ombygging finner du i Matrikkelens føringsinstruks kapittel 6.1.7. Brukstilfellet «ny bygningsendring rammetillatelse» er beskrevet i føringsinstruksen kapittel 6.2.7. Det blir automatisk opprettet et nytt løpenummer i tillegg til det eksisterende bygningsnummeret. Kommunen bestemmer selv om bygningsendringen skal gis egen koordinat plassert innenfor bygningsendringens omriss.

Det anbefales at kommunen samtidig med behandling av byggesaken også registrerer
etasjedata og data om bruksenheten på hovedbygget dersom dette ikke finnes fra før. Dette
føres som en endring av bygningsdata og brukstilfelle «Endre bygningsdata» skal benyttes,
jamfør kapittel 6.2.20 i føringsinstruksen.

I føringsinstruksens kapittel 6.2.7 er dataene som skal føres listet opp.

Systemet gir anledning til føring av alle data ved ramme- og igangsettingstillatelse. Beskrivelsen under gjelder data som finnes på søknadsskjemaer for byggesak under «Søknad på rammetillatelse» fra Direktoretat for byggkvalitet:

• 5174 - Søknad om tillatelse til tiltak
• 5175 - Opplysninger om tiltakets ytre rammer og bygningsspesifikasjon
• 5176 - boligspesifikasjon i Matrikkel (evt. vedlegg til søknaden)

Bygningsendring presenteres som punkt (eget eller felles med hovedbygget) med aktuelt bygningsnummer og løpenummer. Bygningsnummer (6.1.1) velges, løpenummer genereres automatisk og dato for rammetillatelse føres.

Bygningsdata som skal føres ved RA:
Næringsgruppe (6.1.3), bygningsendringskode (6.2.7) og kontaktpersoner (6.2.1)

Hvis bygningsendringen medfører at bygningstypen må endres, må dette utføres på hovedbygget. Brukstilfellet Endre bygningsdata skal da benyttes, jamfør kapittel 6.2.20.

Bygningsdata som kan føres ved RA: Vannforsyning (6.2.1), avløp, heis, bebygd areal (6.1.8), energikilder og oppvarming (6.2.1, 6.2.2)

Etasjedata som skal føres ved RA:
Ved påbygg av ny etasje: etasjenummer, antall bruksenheter (6.1.10), bruksareal til bolig (6.1.8, 6.2.1), bruksareal til annet (6.1.8, 6.2.1)

Ved tilbygg: Kun nye opplysninger som areal og bruksenhet (6.2.7)

Etasjedata som kan føres ved RA: Alternativt areal, alternativt areal2 (6.1.5, 6.2.1)

Bruksenhetsdata som skal føres:
Under den enkelte bruksenhet som omfattes av bygningsendringen registreres eksisterende bruksenhet(er) på nytt med endringer på areal og eventuelt antall rom, antall bad, antall wc som hører til bygningsendringen, jf. kapittel 6.2.7.

Aktivitet i FKB-Tiltak:
Føres ved rammetillatelse hvis kommunen har tilstrekkelig med opplysninger på dette tidspunktet. Tiltak som gjelder ny bygningsendring registreres som flate. Tiltakets avgrensning hentes fra situasjonsplan, stikningsdata eller annen kilde.
Tiltaket registreres som en flate med objekttypen BygningTiltak. Prodspek 5.2.2.

Fullstendig liste over lovlige egenskaper for BygningTiltak finner du i produktspesifikasjonens vedlegg B.

Dersom man ønsker å gi informasjon om bygningens planlagte høyde kan dette gjøres ved å:

1. Angi høydeverdier på områdegeometrien og sette høydereferanse topp. Geometrien må inneholde mønehøyde (høyeste nivå på bygget).
2. Angi en verdi for maks høyde over gjennomsnittlig terrenghøyde.
3. Registrere objekter av typen BygningKnekklinje som beskriver planlagt form på bygget i 2.5D i mer detalj.

Aktivitet i FKB-Bygning:
Bygningsendring er ikke del av FKB-Bygning ved RA. Ingen aktivitet.

2.3.2 Igangsettingstillatelse gitt (IG)

Aktivitet i Matrikkelen:
Henvisningene under refererer seg til Føringsinstruks for Matrikkelen.

Her benyttes det litt ulik framgangsmåte avhengig av om det er ett- eller to-trinns søknad.

Framgangsmåte ved ett-trinns søknad (6.2.8), for bygninger hvor det søkes direkte om igangsettingstillatelse. Brukstilfelle «ny bygningsendring igangsettingstillatelse» velges. Bygningsnummeret på hovedbygget som skal få bygningsendringen velges. Det genereres et løpenummer for bygningsendringen. Dato for igangsettingstillatelse føres. Det føres videre i henhold til kapittel 6.2.7.

Framgangsmåte ved to-trinns søknad (6.2.9), i de tilfeller hvor bygget på forhånd er gitt rammetillatelse og dette er registrert i Matrikkelen. Brukstilfelle «eksisterende bygningsendring igangsettingstillatelse» velges. Bygningsnummer med aktuelt løpenummer hentes fram.

Dato for igangsettingstillatelse føres. Det er ikke mulig å registrere flere igangsettingstillatelser på samme bygg. Evt. kan kommunal tilleggsdel benyttes.
Eventuelle endringer som er gjort etter at det ble gitt rammetillatelse til bygningsendringen,
skal føres i henhold til tillatelse.

Aktivitet i FKB-Tiltak:
Ved to-trinns søknad kontrolleres dataene lagt inn ved rammetillatelse, og evt. suppleres. Der data ikke er ført ved rammetillatelse føres samme opplysninger ved igangsettingstillatelse. Se beskrivelse av disse under rammetillatelse.

Ved ett-trinns søknad føres samme opplysninger ved igangsettingstillatelse som er beskrevet under rammetillatelse.

Aktivitet i FKB-Bygning:
Bygningsendring er ikke del av FKB-Bygning ved IG. Ingen aktivitet.

2.3.3 Evt. tatt i bruk (TB)

Aktivitet i Matrikkelen:
«Tatt i bruk» (6.2.10) kan bare benyttes på bygg med bygningsstatus igangsettingstillatelse. Statusen «tatt i bruk» kan benyttes dersom tilbygg, påbygg, underbygg eller ombygging tilhørende hovedbygget er tatt i bruk, men ikke formelt godkjent. Statusen muliggjør dermed en kobling med andre registre som for eksempel til kommunale avgifter. «Tatt i bruk»-statusen må ikke forveksles med "tatt i bruk” slik den ble benyttet i GAB i tiden før 2007 som var en godkjent bygning. Føring av statuser som kommer etter igangsetting vil automatisk overføre areal og bruksenhet til hovedbygget.

Eksisterende bygningsnummer med løpenummer hentes fram. Dato for «tatt i bruk» føres.
Oppstår det nye bruksenheter av typen bolig eller ikke godkjent bolig, skal dette legges til i antall boenheter på etasje, jf. føringsinstruksen.

Aktivitet i FKB-Tiltak:
Aktivitet som ved ferdigattest (FA).

Aktivitet i FKB-Bygning:
Aktivitet som ved ferdigattest, evt. oppfølging av feil og mangler.

2.3.4 Evt. midlertidig brukstillatelse gitt (MB)

Aktivitet i Matrikkelen:
For at midlertidig brukstillatelse (6.2.11) skal registreres må det foreligge vedtak om midlertidig brukstillatelse etter plan- og bygningsloven, for bygningsendringen.

Eksisterende bygningsnummer med løpenummer, hentes fram. Dato for midlertidig brukstillatelse, næringsgruppe og bebygd areal (6.1.8) føres. Oppstår det nye bruksenheter av typen bolig eller ikke godkjent bolig, skal dette legges til i antall boenheter på etasje, jf. føringsinstruksen.

Føring av statuser som kommer etter igangsetting vil automatisk overføre areal og bruksenhet
til hovedbygget.

Aktivitet i FKB-Tiltak:
Aktivitet som ved ferdigattest (FA).

Aktivitet i FKB-Bygning:
Aktivitet som ved ferdigattest, evt. oppfølging av feil og mangler.

2.3.5 Ferdigattest gitt (FA)

Aktivitet i Matrikkelen:
I henhold til PBL § 21-10 skal kommunen utferdige ferdigattest dersom tiltaket er utført i
samsvar med tillatelsen og gjeldende bestemmelser. Aktuelt bygningsnummer med tilhørende løpenummer hentes fram, og dato for ferdigattest føres jf. kapittel 6.2.12. Det føres videre i henhold til kapittel 6.2.11. Oppstår det nye bruksenheter av typen bolig eller ikke godkjent bolig, skal dette legges til i antall boenheter på etasje, jf. føringsinstruksen.

Data vedrørende etasje og bruksenhet blir overført til hovedbygget. Dersom hovedbygget ikke har areal fra før, blir likevel arealet fra bygningsendringen overført til hovedbygget. Hovedbygget må da etter at ferdigattest på bygningsendringen er gitt, merkes med «ufullstendig areal». Alle data om bygningsendringen skal nå være registrert.

Aktivitet i FKB-Tiltak:
Hvis bedre data foreligger (fotogrammetri eller innmåling), legges disse inn i FKB-Bygning. Har man ikke tilgang til bedre data, kopieres omriss fra FKB-Tiltak over i FKB-Bygning og kodes om (se FKB-Bygning under). Kartreg kodes til 2 i FKB-Tiltak.

Aktivitet i FKB-Bygning:
Bygningsstatus på bygningspunktet endres til ferdigattest (FA).

Foreligger bygningsomriss fra innmåling eller fotogrammetri, føres dette inn. Hvis ikke kopieres tiltakets omriss til FKB Bygning fra FKB-Tiltak, omkodes til BygningsavgrensningTiltak og flatedannes som AnnenBygning. Bygningsendringen som overføres fra FKB-Tiltak blir altså lagt inn som en egen avgrensning i FKB-Bygning. Den «gamle» bygningsflaten endres ikke.

Ved ajourhold kommer det gjerne inn tilbygg som er konstruert som fasadeliv (eller grunnmur) mens resten av omrisset er dannet av Takkant. I slike tilfeller flatedannes tilbygget som «AnnenBygning» inntil hele bygningsomrisset har samme grunnrissreferanse (Takkant). Den «gamle» bygningsflaten endres ikke.

Fullstendig liste over lovlige egenskaper for BygningsavgrensningTiltak finner du i produktspesifikasjonens vedlegg B.

Knekklinjer (BygningKnekklinje) kan kopieres over fra FKB-Tiltak og kodes om til passende objekttype i FKB-Bygning som Mønelinje, Fasadeliv, Takkant eller annen. Se egenskapen KNEKKLINJETYPE for lovlige typer i FKB-Tiltak, samt beskrivelse av de aktuelle objekttypene i Prodspek 5.2.3 og Prodspek 5.2.4 for detaljer.

Fullstendig liste over lovlige egenskaper for BygningsavgrensningTiltak finner du i produktspesifikasjonens vedlegg B.

2.3.6 Kontroller

Noen kommuner krever «som bygd data» før ferdigattest gis og har derved grunnlag for å kunne kontrollre om det er bygd i henhold til tillatelsen.

I tilfellene der data fra innmåling eller fotogrammetri foreligger på et senere tidspunkt, føres disse inn i FKB-Bygning til erstatning for de foreløpige dataene kopiert fra FKB-Tiltak. Når bedre data foreligger får kommunen grunnlag for å se om det er bygd i henhold til tillatelsen, og evt. avviksbehandling hvis så ikke er tilfelle.

Tiltak som ikke er igangsatt innen byggetillatelsens utløp anbefales å slette fra FKB-Tiltak.

Denne sjekklista beskriver rettinger som utføres i:

• Matrikkelen – for bygningspunkt med bygningsstatus GR (godkjent revet).
• FKB-Tiltak – for bygningspunkt med bygningsstatus GR (godkjent revet).
• FKB-Bygning – for bygningspunkt og bygningsgeometri der bygningsstatus er BR (brent revet).

Riving av bygning er et søknadspliktig tiltak (Plan- og bygningsloven §§ 20-1 bokstav e og 20-2). Registrering av opplysninger om riving av bygninger i Matrikkel, FKB-Tiltak og FKB-Bygning er i stor grad publisering av vedtak etter plan- og bygningsloven. For bygning som er brent ned, falt sammen eller borte av andre årsaker, går man rett til punkt 2.4.2. nedenfor.

Opplysningene føres i henhold til Føringsinstruks for Matrikkelen kapittel 6. For FKB-datasettene Tiltak og Bygning føres dataene i henhold til gjeldende produktspesifikasjoner.

Hvis ikke annet framgår refererer henvisningene nedenfor seg til:

• Matrikkel: Føringsinstruks for Matrikkelen (pdf)
• Produktspesifikasjoner på Geonorge
• FKB-Tiltak: Produktspesifikasjon for FKB-Tiltak
• FKB-Bygning: Produktspesifikasjon for FKB-Bygning
• FKB-Generell del: Produktspesifikasjon FKB-Generell del

2.4.1 Godkjent rivetillatelse

Aktivitet i Matrikkelen:
Brukstilfelle «Godkjenn bygning for riving» benyttes. Søk fram bygningsnummeret til bygningen som skal rives. Dato for rivetillatelse føres (6.2.24). Kommunal tilleggsdel føres i henhold til kapittel 6.2.32. Bygningen får nå påført status bygning godkjent for riving/brenning i Matrikkelen (bygningsstatus GR). Dersom bygningen inneholder tilbygg, påbygg, underbygg eller er ombygget vil disse få samme status.

Det er ikke laget eget brukstilfelle for riving av deler av et bygg (6.3.4). Dette kan utføres ved hjelp av brukstilfellet «bygningsendring» med undermenyer. I kap. 6.2.7 avsnitt om etasjer og bruksenheter er flere detaljer beskrevet.

Merknad om adresse:
Man får ikke frigjort adressen ved vedtak/melding om at et bygg er godkjent revet, og brukt denne adressen på et eventuelt nytt bygg. Adressen blir først frigjort når den får status revet/brent, se kap. 6.2.25. Løsningen er å lage en midlertidig adresse på det nye bygget, og omadressere til frigitt adresse når bygningen adressen er knyttet til er revet. Midlertidig adresse kan gis ved å bruke bokstav. Frem til bygningen er revet vil det da være to adresser, en midlertidig på det nye og en på det gamle. Ved å gjøre det på denne måten vil koblingen til Folkeregisteret ivaretas. Det registreres først en sletting av den gamle adressen når bygget rives, og så en omadressering av den midlertidige adressen til den gamle adressen.

Aktivitet i FKB-Tiltak:
Godkjent rivetillatelse føres i FKB-Tiltak som enten egen flate eller som punkt innenfor bygningens omriss. Rivetillatelsen registreres med objekttypen BygningTiltak. Henvisningene under refererer seg til Prodspek FKB-Tiltak.

Fullstendig liste over lovlige egenskaper for BygningTiltak finner du i produktspesifikasjonens vedlegg B.

Aktivitet i FKB-Bygning:
Bygningsstatus endres til bygning godkjent revet/brent (GR) (Prodspek 5.2.2.1) (Prodspek 5.2.2.1 og 5.2.2.3). Bygningen skal ikke slettes i FKB-Bygning før det er gitt ferdigattest på riving, eller bygningen er verifisert revet eller brent. Rivetillatelse varer i 3 år (Plan- og bygningsloven § 21-9), og det er ikke alle tillatelser som blir gjennomført.

2.4.2 Ferdigattest gitt (FA), evt. verifisert revet eller brent

Aktivitet i Matrikkelen:
Brukstilfelle – Riv bygning - benyttes. Brukstilfellet benyttes i forbindelse med bygning som er tilintetgjort. Bygning kan for eksempel være revet, brent, falt sammen eller tatt av ras.
Søk fram bygningsnummeret til bygningen som skal rives. Dato for når bygningen ble revet eller brent skal føres (6.2.25). Kommunal tilleggsdel føres i henhold til kapittel 6.2.32.

Bygningen får nå påført status revet/brent i Matrikkelen (bygningsstatus BR). Dersom bygningen inneholder tilbygg, påbygg, underbygg eller er bygd om, vil disse få samme status. Bygningspunktet med tilhørende opplysninger om bygningen skal bli liggende i Matrikkelen under samme bygningsnummer, selv om bygningen er revet/brent. Bygningens adresse kan tildeles en ny bygning.

Aktivitet i FKB-Tiltak:
Riving er et søknadspliktig tiltak og skal avsluttes med ferdigattest jf pbl § 21-10. Kartreg kodes til 2 når det er gitt ferdigattest på riving eller når bygningen er verifisert revet/brent eller borte av andre årsaker (Prodspek 5.2.7). Erfaringsmessig er det ikke alltid enkelt å få inn ferdigattest på rivetillatelser. Søknad om igangsettingstillatelse for ny bygning på samme sted, vil tale for at riving er gjennomført. Rivetillatelse varer i 3 år (Plan- og bygningsloven § 21-9). Tiltak som ikke er igangsatt innen tillatelsens utløp anbefales slettet fra FKB-Tiltak.

Aktivitet i FKB-Bygning:
Kun eksisterende bygninger skal være representert i FKB-Bygning. Der det er gitt ferdigattest på rivetillatelse eller bygningen er verifisert revet/brent eller borte av andre årsaker, skal bygningen slettes fra FKB-Bygning. Det presiseres at dette gjelder alle objekttyper knyttet til den aktuelle bygningen, også mønelinjer og andre beskrivende bygningsdetaljer.

Denne sjekklista beskriver rettinger som utføres i:

• Matrikkelen – punkter.
• FKB-Bygning – både punkter og flater, for bygg som er unntatt søknadsplikt.

1. juli 2015 kom endringer i plan- og bygningsloven (pbl) som medførte at det kan bygges uten å måtte søke kommunen om tillatelse. I henhold til plan- og bygningsloven § 20-5 unntas enkelte mindre frittliggende bygninger og tilbygg fra søknadsplikt dersom disse er i samsvar med plan, samt at en del andre krav er ivaretatt. Det er eier selv som er ansvarlig for at tiltaket følger bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Tiltaket må ikke komme i strid med annet regelverk, som for eks. veglovens avstands- og avkjøringsbestemmelser eller byggeforbudssone etter jernbaneloven. For mer informasjon anbefales Direktoratet for byggkvalitet sin veileder om byggesak.

Felles for tiltakene nevnt overfor, er at tiltakshaver skal informere kommunen om tiltakets plassering når det er ferdigstilt, slik at kommunen kan oppdatere kart- og Matrikkeldata, § 4-1 i Byggesaksforskriften, fjerde ledd.

Opplysningene føres i henhold til Føringsinstruks for Matrikkelen kapittel 6. For FKB-Bygning føres dataene i henhold til gjeldende produktspesifikasjon.

Hvis ikke annet framgår refererer henvisningene nedenfor seg til:

• Matrikkel: Føringsinstruks for Matrikkelen (pdf)
• Produktspesifikasjoner på Geonorge
• FKB-Bygning: Produktspesifikasjon for FKB-Bygning

2.5.1 Informasjon fra tiltakshaver om at bygning er ferdigstilt

Aktivitet i Matrikkelen:
Benyttes som forretning ved føring av tiltak etter Plan- og bygningslovens § 20-5, 1. ledd bokstav a.

Mindre frittliggende bygning på bebygd eiendom som ikke skal brukes til beboelse. Her gjelder:

• Verken samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) er over 50 m².
• Mønehøyden skal ikke være over 4,0 m og gesimshøyde ikke over 3,0 m. Høyde måles i forhold til ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen.
• Bygningen kan oppføres i en etasje og kan ikke underbygges med kjeller.
• Tiltaket kan plasseres inntil 1,0 m fra nabogrense og annen bygning på eiendommen.
• Bygningen må ikke plasseres over ledninger i grunnen.
• Dato for når bygningen er ferdigstilt registreres.

Følgende data på bygningen må føres:

• Bygningstype:
  • 181-garasje, uthus, anneks knyttet til bolig.
  • 182-garasje, uthus, anneks knyttet til fritidsbolig.
  • 243-veksthus.
• Bebygd areal: (samme som bruksareal hvis ikke annet er oppgitt) eller kryss av for uten bebygd areal
• Kontaktpersoner: Kontaktpersontype kan enten være tiltakshaver eller kontaktperson. Det må velges en eksisterende person eller en ny person. Kontaktpersoner kan endres eller fjernes.
  • Eksisterende person: Velg id-type fødselsdato, fødselsnummer, løpenummer eller organisasjonsnummer.
  • Ny person: Velg id-type løpenummer eller fødselsnummer. Navn, adresse og postnummer føres. 
• Bruksareal: Føres som «bruksareal til annet».
• Bruttoareal: Føres som «bruttoareal til annet», hvis oppgitt.
• Matrikkelenhet.
• Representasjonspunkt.
• Energi og oppvarming: hvis oppgitt.

Følgende data er valgfritt å føre:

• Kommunal tilleggsdel: før eventuelt alternative arealer

Aktivitet i FKB-Tiltak:
Ingen aktivitet. Disse tiltakene er unntatt fra byggesaksbehandling og blir derfor ikke fanget opp som del av vedtak etter plan- og bygningsloven.

Aktivitet i FKB-Bygning:
Bygg unntatt søknadsplikt: For bygning kopieres bygningspunktet med et utvalg egenskaper over fra Matrikkelen til FKB-Bygning. Foreligger det bygningsomriss med tilstrekkelig kvalitet, kan dette føres med tilhørende kvalitetskoding.

Som bygningsavgrensning anbefales å bruke objekttype BygningsavgrensningTiltak, selv om dette er tiltak som er unntatt fra søknadsplikt, og ikke data fra godkjent situasjonsplan. Objekttypen vil tydelig flagge at det her er data med dårlig stedfestingsnøyaktighet, og ikke innmålte eller konstruerte data. I forhold til periodisk ajourhold vil dataene ha tilnærmet samme status som data fra godkjente situasjonsplaner.

Kvalitet settes etter beste skjønn, f.eks. DATAFANGSTMETODE dig og NØYAKTIGHET 200. (digitalisert fra ortofoto eller andre plane kartdata, og med posisjonsnøyaktighet på eksempelvis 2 meter). Dataene vil kunne skilles fra saksbehandlede data som føres med DATAFANGSTMETODE pla.

Når måle- eller konstruksjonsdata foreligger, skal disse føres inn til erstatning for foreløpige data med dårligere stedfestingsnøyaktighet.

2.5.2 Informasjon fra tiltakshaver om at bygningsendring er ferdigstilt

Aktivitet i Matrikkelen:
Benyttes som forretning ved føring av tilbygg etter Plan- og bygningslovens § 20-5, jf. byggesaksforskriften § 4-1 bokstav b.

Tilbygg som verken har et samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) på over 15 m². Her gjelder:

• Tilbygget må være understøttet.
• Tilbygget kan ikke overstige to etasjer eller plan på det eksisterende byggverket.
• Det er ikke anledning til å registrere mer enn én unummerert bruksenhet per bygg på én Matrikkelenhet.

Følgende data på bygningsendringen må føres:

• Bygningsnummer: Bygningsnummeret på hovedbygget som skal få bygningsendringen velges. Det genereres et løpenummer.
• Ferdigstillingsdato: Dato for når bygningen er ferdigstilt .
• Bebygd areal .
• Kontaktperson: Kontaktpersontype kan enten være tiltakshaver eller kontaktperson. Det må velges en eksisterende person eller en ny person.
  • Eksisterende person: Velg id-type fødselsdato, fødselsnummer, løpenummer eller organisasjonsnummer.
  • Ny person: Velg id-type løpenummer eller fødselsnummer. Navn, adresse og postnummer føres.
• Velg etasjeplan.
• Velg etasjenummer.
• Bruksareal: Bruksarealet føres på bolig og/eller til annet .
• Bruttoareal: Bruttoarealet føres på bolig og/eller til annet. Før eventuelt samme som bruksarealet over.
• Bruksenhet seleksjon: Velg angitt bruksenhetsnummer med adresse eller ny bruksenhet.
• Representasjonspunkt.
• Vann og avløp: Føres hvis innlagt.

Følgende data er valgfritt å føre:

• Kommunal tilleggsdel: før eventuelt alternative areal.

Aktivitet i FKB-Tiltak:
Ingen aktivitet. Disse tiltakene er unntatt fra byggesaksbehandling og blir derfor ikke fanget opp som del av vedtak etter plan- og bygningsloven.

Aktivitet i FKB-Bygning:
Bygningsendringer unntatt søknadsplikt (tilbygg): Får man inn omriss med tilfredsstillende kvalitet for tilbygg, legges dette inn i bygningsbasen og flatedannes som «annen bygning», se SOSI-standarden 5.2.2.2. Som bygningsavgrensning anbefales å bruke objekttype BygningsavgrensningTiltak, se nærmere beskrivelse i kapittelet om føring av bygning over.

Fullstendig liste over lovlige egenskaper for Bygnign og BygningsavgrensningTiltak finner du i produktspesifikasjonens vedlegg B.

Følgende gjelder for tiltak som er omsøkt, men der søknaden senere er trukket, avslått eller foreldet.

I matrikkelen settes bygningsstatus til BA – bygging avlyst.

Siden det ikke foreligger noen bygning i marka skal det ikke registreres noe innhold i FKB-bygning for tiltaket.

For FKB-Tiltak anbefales det at tiltaket slettes. Om kommunen ønsker å bevare historikken er det mulig å beholde tiltaket, og endre egenskapen Behandlingsstatus til Trukket, Avslått eller Foreldet, avhengig av saken. Kartreg settes til 2.

I dette kapittelet beskrives vanlige feilsituasjoner og hvordan det rettes.
Dataene i Matrikkel og FKB skal være oppdatert og korrekt ført i henhold til standard. Når feil eller mangler oppdages er det egne rutiner for hvordan disse kan rettes.

Matrikkelloven har eget regelverk om retting (Matrikkelloven § 26). Her framgår det blant annet at kommunen under visse forutsetninger kan rette og slette opplysninger på eget initiativ, og at part kan kreve retting ut fra dokumentasjon. Part som retting, endring eller tilføying har noe å si for, skal underrettes. Forvaltningsloven har regler for involvering av parter, og ofte må det både varsles i forkant og underrettes i etterkant ved endring av Matrikkelinformasjon.

Det finnes mange typer feil, og ulike framgangsmåter må benyttes for de ulike feiltypene. Typiske feil som avdekkes ved maskinelle kontroller omfatter koordinatfeil (bygningspunkt som ikke treffer bygningsomriss), at bygningsstatus ikke er oppdatert, eller at det på annet vis er manglende samsvar mellom bygningspunktet i Matrikkelen og bygningsomrisset i FKB-Bygning.

Opplysningene føres i Matrikkelen i henhold til Matrikkelens føringsinstruks kapittel 6. For FKB-datasettene Tiltak og Bygning føres dataene i henhold til gjeldende produktspesifikasjoner.

Hvis ikke annet framgår refererer henvisningene nedenfor seg til:

• Matrikkel: Føringsinstruks for Matrikkelen (pdf)
• Produktspesifikasjoner på Geonorge
• FKB-Tiltak: Produktspesifikasjon for FKB-Tiltak
• FKB-Bygning: Produktspesifikasjon for FKB-Bygning
• FKB-Generell del: Produktspesifikasjon FKB-Generell del

2.7.1 Punkt i Matrikkel mangler flate i FKB-Bygning

Bygningspunkt fra Matrikkelen treffer utenfor omrisset i FKB-Bygning:

• Aktivitet i Matrikkelen: Kommunen som bygningsmyndighet må være enig i at koordinaten kan flyttes. I så tilfelle flyttes Matrikkelpunktet inn i bygningsomrisset i brukstilfellet «endre bygningsdata». Husk at Matrikkelen er originalen for bygningspunkt. Det holder ikke å flytte bygningspunktet i FKB-Bygning. Finner derimot kommunen at det ikke er bygd i henhold til plan/tillatelse, må den vurdere evt. reaksjoner overfor tiltakshaver på bygningens plassering i medhold av plan- og bygningsloven.
• Aktivitet i FKB-Tiltak: Kontroll av tiltaksdataene mot det som faktisk er bygd.
• Aktivitet i FKB-Bygning: Har man kobling mellom Matrikkel og FKB-Bygning vil punktet kopieres over fra Matrikkelen. Hvis ikke må bygningspunktet overføres fra Matrikkelen på nytt eller flyttes også i FKB-Bygning. Bygningen flatedannes.

Bygningsstatus er ikke oppdatert (likt) i Matrikkel og FKB-Bygning:

• Aktivitet i Matrikkelen: Kontrollér at Bygningsstatus er korrekt og oppdatert i henhold til saksgangen, og at status samsvarer med FKB-Bygning. Rett hvis så ikke er tilfelle.
• Aktivitet i FKB-Tiltak: Kontrollér om det finnes data i tiltaksbasen og at disse eventuelt er riktig ført i henhold til saksgangen.
• Aktivitet i FKB-Bygning: Kontrollér at det er samsvar mellom FKB-Bygning og Matrikkelen. Husk at Matrikkelen er originalen, og at ikke alle statuser skal være representert i FKB-bygning (bygning revet, brent, avlyst, flyttet eller utgått). Lovlige koder for Bygningsstatus.

Manglende omriss i FKB-Bygning:

• Aktivitet i Matrikkelen: Ingen aktivitet.
• Aktivitet i FKB-Tiltak: Kontrollér om det finnes data i tiltaksbasen. Dersom bygningsstatus tilsier det, flyttes omriss til FKB-Bygning.
• Aktivitet i FKB-Bygning: Bygninger med bygningsstatus RA og IG har kun omriss i FKB-Tiltak. Disse statusene er kun representert med punkt i FKB-Bygning. Omriss skal først inn i FKB-Bygning når bygningen er ferdig. Sjekk bygningsstatus og husk at ikke alle statuser skal være representert i FKB-Bygning. Er bygninger verifisert revet eller brent skal bygningspunkt og geometri slettes fra FKB-Bygning. Har bygningen en status der omriss skal være representert i FKB-Bygning, sjekk om omriss ligger i FKB-Tiltak. Hvis ikke, sjekk evt. om omriss kan digitaliseres fra ortofoto.

2.7.2 Flate i FKB-Bygning mangler punkt i Matrikkel

Bygningspunkt fra Matrikkelen treffer utenfor omrisset i FKB-Bygning:

• Aktivitet i Matrikkelen: Kommunen som bygningsmyndighet må være enig i at koordinaten kan flyttes. I så tilfelle flyttes Matrikkelpunktet inn i bygningsomrisset i brukstilfellet «endre bygningsdata». Husk at Matrikkelen er originalen for bygningspunkt. Det holder ikke å flytte bygningspunktet i FKB-Bygning. Finner derimot kommunen at det ikke er bygd i henhold til plan/tillatelse, må den vurdere evt. reaksjoner overfor tiltakshaver på bygningens plassering i medhold av plan- og bygningsloven.
• Aktivitet i FKB-Tiltak: Kontroll av tiltaksdataene mot det som faktisk er bygd.
• Aktivitet i FKB-Bygning: Har man kobling mellom Matrikkel og FKB-Bygning vil punktet kopieres over fra Matrikkelen. Hvis ikke må bygningspunktet overføres fra Matrikkelen på nytt eller flyttes også i FKB-Bygning. Bygningen flatedannes.

Bygningsstatus er ikke oppdatert (lik) i Matrikkel og FKB-Bygning:

• Aktivitet i Matrikkelen: Kontrollér at Bygningsstatus er korrekt og oppdatert i henhold til saksgangen, og at status samsvarer med FKB-Bygning. Rett hvis så ikke er tilfelle.
• Aktivitet i FKB-Tiltak: Kontrollér om det finnes data i tiltaksbasen og at disse eventuelt er riktig ført i henhold til saksgangen.
• Aktivitet i FKB-Bygning: Kontrollér at det er samsvar mellom FKB-Bygning og Matrikkelen. Husk at Matrikkelen er originalen, og at ikke alle statuser skal være representert i FKB-bygning (bygning revet, brent, avlyst, flyttet eller utgått). Lovlige koder for Bygningsstatus.

Konstruert bygning som ikke er registreringspliktig i Matrikkelen (under 15m²):

• Aktivitet i Matrikkelen: Det er opp til kommunen å vurdere om slike bygninger skal registreres i Matrikkelen. Se “Kapittel 2.5 Føring av bygninger unntatt søknadsplikt".
• Aktivitet i FKB-Tiltak: Ingen aktivitet.
• Aktivitet i FKB-Bygning: Konstruert bygning som ikke er registrert i Matrikkelen blir flatedannet som «annen bygning». Se kapittel 2.5, sjekkliste for bygg unntatt søknadsplikt.

Feil konstruksjon (vedstabler, konteinere og lignende):

• Aktivitet i Matrikkelen: Ingen aktivitet.
• Aktivitet i FKB-Tiltak: Ingen aktivitet.
• Aktivitet i FKB-Bygning: Feilkonstruksjoner (vedstabler o.l.) slettes når det er verifisert at det ikke er en bygning.

Bygningen er ikke ført i Matrikkelen:

• Aktivitet i Matrikkelen: Kontrollér hvorfor bygning ikke er ført og om det er grunnlag for å føre. Se Matrikkelens føringsinstruks kap 6.1.
• Aktivitet i FKB-Tiltak: Kontrollér om tiltaket er registrert i FKB-Tiltak.
• Aktivitet i FKB-Bygning: Når bygning føres i Matrikkelen kopieres / speiles bygningspunkt over i bygningsbasen.

2.7.3 Manglende registrering i Matrikkel og FKB-Bygning

Bygning finnes i marka, men er av ulike årsaker verken registrert i Matrikkel eller FKB-Bygning:

• Aktivitet i Matrikkelen: Vurdere som bygningsmyndighet, evt. avviksbehandling. Se Matrikkelens føringsinstruks kap 6.1. Bygningsmasse under 15m² er ikke registreringspliktig i Matrikkelen, og det er opp til kommunen å vurdere om slike bygninger skal registreres.
• Aktivitet i FKB-Tiltak: Ingen aktivitet.
• Aktivitet i FKB-Bygning:
  • Fanget opp ved tips, tilfeldigheter: Vurdere som bygningsmyndighet, evt. avviksbehandle. Geometri kan hentes ved landmåling eller digitalisering fra ortofoto, og flatedannes som «annen bygning». Føres bygning samtidig i Matrikkelen benyttes Matrikkelpunktet ved flatedanning.
  • Fanget opp ved periodisk ajourhold: Vurdere av kommunen som bygningsmyndighet, evt. avviksbehandling.

Tiltak unntatt fra søknadsplikt som ikke er innrapportert av tiltakshaver:

•  Aktivitet i Matrikkelen: Se kapittel 2.5, sjekkliste for bygg unntatt søknadsplikt.
• Aktivitet i FKB-Tiltak: Ingen aktivitet.
• Aktivitet i FKB-Bygning: Tiltakshaver er pliktig til å rapportere til kommunen når tiltaket er ferdig. Se kapittel 2.5, sjekkliste for bygg unntatt søknadsplikt.

Innkommet krav om retting av Matrikkelinformasjon, Bygningstype:

• Aktivitet i Matrikkelen: Kommunen som bygningsmyndighet må vurdere kravet. Er dette en rein feilregistrering? Kan denne rettes uten involvering av kommunen som bygningsmyndighet? Koding av bygningstype skal vise hva bygningen er lovlig godkjent som. Endring av bygningstype er et søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningsloven.
• Aktivitet i FKB-Tiltak: Ingen aktivitet.
• Aktivitet i FKB-Bygning: Bygningstype endres i henhold til det som er registrert i Matrikkelen. Matrikkelen er originalen.

Kontrollrapporten «Bygg med feil» i Matrikkelen bør kjøres jevnlig for å oppdage mangler og fjerne syntaksfeil. Den gir en oversikt over alle registrerte feil på bygg for en kommune.

Kontroll mot andre FKB-datasett inngår som en del av et godt kontinuerlig ajourhold. Ajourhold av bygningsinformasjonen i FKB vil kunne føre til ajourholdsbehov også på andre FKB-datasett. Dette gjelder spesielt topografiske datasett som FKB-AR5, FKB-Vann og FKB-Veg, men kan også involvere andre datasett. Ved å se på sammenhenger på tvers av de ulike datasettene, vil man også kunne avdekke ajourholdsbehov for bygningsinformasjonen i FKB og Matrikkelen, samt bidra til en kvalitetsheving av dataene generelt.

De viktigste konsistenskontrollene er kontrollene som utgjør reduksjonsfaktor. Feil i disse kontrollrapportene vil føre til reduksjon i godtgjørelsen fra Geovekst dersom fullstendigheten er under 90%. Til hjelp for kontroll mot FKB-AR5 har NIBIO et nyttig søkeverktøy som viser statistikk og kart over endring i AR5 etter kontinuerlig og periodisk ajourhold.

Kartverket kjører en del konsistenskontroller av FKB-datasett som ligger tilgjengelig under forvaltningsinformasjon på Geonorge. Her finnes kommunevise rapporter på inkonsistens mellom FKB-Bygning og andre datasett, samt internt i datasettet. I tillegg finnes rapporter om kvalitet, ajourholdsgrad og samsvar mellom andre datasett. Rapportene kan vises som liste eller lastes ned som sosi-fil.

SOSI-kontroll sjekker at egenskapene og egenskapsverdiene til objektene i datasettet er i henhold til Produktspesifikasjonen. Kommunen bør kjøre SOSI-kontroll jevnlig og rette i henhold til kontrollrapporten i forbindelse med sitt kontinuerlige ajourhold.