Matrikkelrapporter

Antall nye matrikkelenheter f.o.m. 2010

Den 1. januar 2010 trådte matrikkelloven i kraft, og fra denne datoen fikk vi mulighet til å opprette fem forskjellige matrikkelenhetstyper. I denne rapporten fremkommer det hvor mange matrikkelenheter som er opprettet hvert år, det vil si at de har etableringsdato for hvert år f.o.m. 2010. Vær oppmerksom på at tallene kan endre seg da det er mulig å endre etableringsdato hvis det er registrert feil. Antall for inneværende år gjelder frem til uttrekksdato.

Antall nye matrikkelenheter f.o.m. 2010

Bestående matrikkelenheter uten fullført oppmålingsforretning (MUF)

Etter bestemmelse i matrikkelforskriften § 25 kan rekvirenten når det foreligger særlige grunner, søke om at en ny matrikkelenhet blir opprettet før oppmålingsforretning er fullført, jf. matrikkelloven § 6 andre ledd. Før enheten blir opprettet, skal kommunen sette en frist for når oppmålingsforretningen skal være fullført. Utgangspunktet her er innen 2 år, og i rapporten fremgår det fordelt på fylke og kommuner hvor mange matrikkelenheter hvor fristen ikke er overholdt.

Oppfølging av utsatte forretninger er viktig av hensyn til rekvirenter som har betalt for en tjeneste fra kommunen som de ikke har fått levert. Videre er risiko for framtidige eiendomstvister høy når nye eiendomsgrenser ikke umiddelbart blir merket og målt nøyaktig inn.

Matrikkelenheter med ikke fullførte oppmålingsforretninger (MUF).

Bestående matrikkelenheter uten teig

I utgangspunktet skal alle matrikkelenheter ha geometri, men av ulike årsaker kan denne mangle. Den vanligste årsaken er at matrikkelenheten ligger utenfor dekningsområdet for Økonomisk kartverk (ØK) som historisk sett har vært grunnlaget for registrering av de fleste eiendommene utenfor tettbygde strøk. I tillegg fokuserte ØK på landbrukseiendommer (over 5 dekar), og mindre eiendommer kan derfor også mangle i noen områder. Videre er det matrikkelenheter som av ulike årsaker ikke er lagt inn i matrikkelkartet.

Det at matrikkelenheter mangler geometri kan føre til ulike problemer. Blant annet kan kravene i matrikkelloven § 10 andre ledd ikke være oppfylt i områder med matrikkelenheter uten geometri. Matrikkelloven § 10 andre ledd lyder slik: "Ny matrikkeleining kan berre opprettast når det er klart kva for matrikkeleining eller matrikkeleiningar den nye eininga blir utskilt frå eller oppretta på"

Når det gjelder anleggseiendommer, er det verdt å merke seg at de i liten grad har teig. De føres i hovedsak med anleggsprojeksjonsflate, fordi de strekker seg over eller under annen matrikkelenhet.

Matrikkelenheter registrert som annen matrikkelenhet kan være gamle rettigheter som ikke skal ha teig.

Antall bestående matrikkelenheter uten teig.

Bestående matrikkelenheter med fiktive grenser

Oppmålte eiendomsgrenser skal i hovedsak være merket med offentlig godkjente grensemerker ute i marka. Fargekodene i matrikkelen angir nøyaktigheten på grensene. Når grenselinjen er stiplet er det en fiktiv hjelplinje som angir at det ikke finnes registrerte grenser i kartet. Dersom arealet er beregnet helt eller delvis på grunnlag av hjelpelinjer kan det medføre at eiendommens areal er upresist. NB! Rapporten er endret fra og med 22. oktober 2021 på bakgrunn av innmeldte feil og mangler. De som har lastet ned rapporter før denne datoen anbefales å laste ned nye rapporter.

Matrikkelenheter med en eller flere fiktive grenser.

Matrikkelenheter med avtale om eksisterende grense

Etter matrikkelloven § 19 kan kommunen ta inn referanse til avtaler om eksisterende grense som ikke tidligere er fastlagt i oppmålingsforretning eller i tilsvarende forretning etter annen eller tidligere lovgiving. Denne analysen viser i hvilken grad det er lagt inn slike avtaler i matrikkelen.

I noen tilfeller er det lagt inn en strek i datafeltet i rapporten, det vil si at det er tale om utgåtte enheter, det finnes ikke data i matrikkelen.

Analyse av i hvilken grad det benyttes avtale om eksisterende grense.

Oversikt over bestående anleggseiendommer

Rapporten viser alle bestående anleggseiendommer. Definisjon av anleggseiendom finner vi i matrikkelloven § 5 b. Videre beskrives vilkårene for oppretting av anleggseiendom i matrikkelloven § 11.

Rapportens første side viser total og fylkesnivå med antall anleggseiendommer, anleggsprojeksjonsflater og teiger. De neste arkene er fordelt på fylkene med sine kommuner.
For hvert enkelt fylke er alle anleggseiendommene listet opp med kommunetilhørighet, matrikkelnummer og om den er seksjonert.

Videre hvor mange teiger og anleggsprojeksjonsflater den er registrert med og etableringsdato. Datofeltet til etableringsdato er dato for tinglysing hvis den er tinglyst, hvis ikke er det den dagen den er opprettet i matrikkelen. Til orientering så vil det som oftest være 0 på antall teiger fordi anleggseiendom som hovedregel registreres med anleggsprojeksjonsflate.

Oversikt over bestående anleggseiendommer.

Matrikkelenheter, bestående og utgåtte med anmerket klage

Når kommunen mottar en klage kan det føres som et flagg i matrikkelen. Denne rapporten viser en oversikt over alle matrikkelenheter som har en slik registrering, hvilken kommune den ligger i, type, om matrikkelenheten er utgått, føringsdato og referanse til klagen.

Betydningen av et slikt flagg, hvordan det legges på og fjernes, kan du lese mer om i artikkelen Matrikkelenheter med flagg.

Matrikkelenheter, bestående og utgåtte med anmerket klage.

Matrikkelenheter, bestående og utgåtte med registrert grunnerverv

Når det gjennomføres en prosess med grunnerverv skal kommunen motta informasjon om det og hvilke matrikkelenheter som er involvert. Kommunen markere da alle involverte matrikkelenheter med et flagg om at det er registrert grunnerverv. Denne rapporten viser en oversikt over alle matrikkelenheter som har en slik registrering, hvilken kommune den ligger i, type, om matrikkelenheten er utgått, føringsdato og referanse.

Betydningen av et slikt flagg, hvordan det legges på og fjernes, kan du lese mer om i artikkelen Matrikkelenheter med flagg.

Matrikkelenheter, bestående og utgåtte med registrert grunnerverv.

Matrikkelenheter, bestående og utgåtte med registrert jordskiftekrevd

Når matrikkelenheter er involvert i en jordskiftesak sender jordskifteretten beskjed til kommunen som så registrere det i matrikkelen. Alle de involverte matrikkelenhetene får et flagg med «jordskiftekrevd». Hvis en matrikkelenhet ikke lenger er part i saken eller saken er ferdig, fjernes flagget. Denne rapporten viser en oversikt over alle matrikkelenheter som har en slik registrering, hvilken kommune den ligger i, type, om matrikkelenheten er utgått, føringsdato og referanse til jordskiftesaken (eventuelt saksnummeret til kommunens sak).
Betydningen av et slikt flagg, hvordan det legges på og fjernes, kan du lese mer om i artikkelen Matrikkelenheter med flagg.

Matrikkelenheter, bestående og utgåtte med registrert jordskiftekrevd.

Matrikkelenheter, bestående og utgåtte som inngår i samla fast eiendom

Matrikkelenheter som benyttes som en økonomisk enhet kan registreres som samlet fast eiendom. Denne rapporten viser en oversikt over alle matrikkelenheter som er registrert som samlet fast eiendom, hvilken kommune den ligger i, type, om matrikkelenheten er utgått, føringsdato og saksreferanse der det er påført.

Betydningen av et slikt flagg, hvordan det legges på og fjernes, kan du lese mer om i artikkelen Matrikkelenheter med flagg.

Matrikkelenheter, bestående og utgåtte som inngår i samla fast eiendom.

Antall vegadresser og matrikkeladresser

Rapporten viser antall vegadresser og matrikkeladresser både i antall og prosent for alle fylker. Det er egne faner for hvert fylke med status for alle kommuner innen fylket, samt Svalbard. Dette er den samme rapporten som tidligere har vært publisert på adressesidene til Kartverket. Det nye i denne rapporten er at Svalbard er med og at den nå oppdateres hver måned, i motsetning til en gang i tertialet slik det var tidligere.

Antall vegadresser og matrikkeladresser.

Antall bygninger med etterslep i registrering

Rapporten viser en oversikt på lands-, fylkes- og kommunebasis med antall bygninger og bygningsendringer registrert i matrikkelen innen fem dager etter at det er fattet vedtak i byggesak. Tallene er fordelt på de ulike statusene i en byggesak. Utvalget i rapporten går fra 0-120 dager.

Matrikkelloven § 25 og matrikkelforskriften § 60 har bestemmelser om at tildeling av bygningsnummer og registrering av nye bygninger i matrikkelen skal skje samtidig med at det blir gitt byggetillatelse. I merknaden til matrikkelforskriften § 60 første ledd forklares «samtidig» med «senest fem dager».

Dager i denne sammenhengen vil si virkedager. Kartverket benytter 0–120 dager ved kontroll av fem dagers-fristen overholdes. Dersom kommunen etterregistrerer gamle saker som har blitt liggende over 120 dager vil dette ikke vises som etter frist i statistikken.

Antall bygninger og bygningsendringer med etterslep i registreringen.

Arealer i bygninger med bygningsstatusdato f.o.m. 1.1.2010

Det er krav om utfylling av tre arealtyper på bygninger. I matrikkelforskriften § 3 bokstav b står det at kommunen skal registrere opplysninger om bygningens bruksareal (BRA), bruttoareal (BTA) og bebygd areal (BYA). Denne rapporten viser oversikt over utfyllingsgrad av disse arealene for landet totalt, fylkesvis og kommunevis.

Bygningsendringer tas ikke med i rapporten og det er lagt inn tall fra 01.01.2010. Så når det tas ut tall for siste måned så inneholder dette tallet alle bygninger registrert fra og med 2010 til og med den måneden det tas ut tall for. Vi gjør oppmerksom på at rapportene t.o.m. januar 2022 har inneholdt bygninger som har blitt endret med brukstilfellet «endre bygningsdata», dette er nå fjernet.

Utfyllingsgrad av arealer på bygninger.

Antall matrikkelenheter, bygg og adresser i matrikkelen

Denne rapporten viser en oversikt over hvor mange matrikkelenheter, bygg og adresser som er registrert i matrikkelen.

Oversikt over datamengden i matrikkelen for matrikkelenheter, bygninger og adresser.

Antall ulikheter på matrikkelenheter i matrikkelen og grunnbok

Under arbeidet med å rette avvik mellom matrikkel og grunnbok er det utarbeidet en totaloversikt som viser antall ulikheter for hele landet og på fylkesnivå. Rapporten kan benyttes av Kartverket og andre for å følge med på progresjonen i arbeidet. Enkelte ulikheter er ikke avvik, mens andre skal rettes. Kommuner som gjennomfører retting av ulikheter mellom matrikkel og grunnbok får tilgang til mer detaljerte lister og bistand fra Kartverket i arbeidet.

Avvik mellom matrikkel og grunnbok