Geosynkronisering sparer tid

25. oktober mottok Kartverket den gledelige nyheten om at Storfjord kommune nå har satt opp geosynkronisering av plandata.

Like etterpå dukket det opp friske feilfrie data i Storfjord sine baser, og det var dermed klart at Storfjord ville innfri kravet etter kart- og planforskriftens §4 om levering av årsversjon av spesifiserte datasett i planregisteret.

Nå er det bare en kommune i hvert fylke som ikke geosynkroniserer, Ibestad i Troms og Vadsø i Finnmark.

Gode utsikter for 2025

Vadsø har i møte med Kartverket, i forbindelse med FDV-runden, mer eller mindre signalisert at de vil bestille geosynkronisering. Skal 2025 bli det året hvor alle kommuner i Troms og Finnmark endelig geosynkroniserer sine plandata?

Hvorfor geosynkronisere?

Geosynkronisering av arealplandata er et viktig verktøy for å sikre oppdaterte, kvalitetssikrete data til enhver tid. Det letter arbeidet for kommunene betraktelig, og resulterer i at riktige data blir strømmet til nasjonale arealplanbaser.

Fordelen med geosynkronisering av plandata er flere:

• Kommunen slipper å tenke på å sende inn årsversjon av plandata til Kartverket. Dette er ekstraarbeid man slipper ved geosynkronisering
• Plandata er oppdatert kontinuerlig i Norge digitalt arealplankartdatabase (NAP), og ikke en gang i året som ved innsending av plandata en gang i året
• Høringsparter kan stole på at det er oppdaterte planer som ligger inne i NAP

Klare mål i fylkenes geodataplan

For plandata:

• sørge for at alle kommuner forvalter plandataregistrene sine i tråd med føringer gitt i Plan- og bygningsloven
• innføre geosynkronisering av plandata for samtlige kommuner i 2024

Geodataplanen for de to fylkene har som mål at alle kommunene skal geosynkronisere arealplandata innen utgangen av 2024.

Du kan lese mer om dette og andre satsinger i gjeldende geodataplan for fylkene.

Til Geodataplan for Troms og Finnmark

Status november 2024

Klikk for større bilde.png

Hva gjør Kartverket?

Fra og med 1. januar 2024 utfører ikke Kartverket kontroll av enkeltplaner for kommunene. Den må kommunene gjøre selv, slik at man sikrer at feilfrie planer blir lagt til i planbasene etter hvert som nye planer blir utarbeidet og vedtatt.

I og med at plansatsingen i Norge digitalt er avsluttet, har ikke Kartverket ressurser til fortsatt kontroll av enkeltplaner for kommunene.

Ansvar for å veilede

Kartverket har likevel et ansvar etter kart- og planforskriftens § 15 i å veilede kommunene i føring av planregister. Det kan også være behov for å gjennomføre webinar med opplæring i plankontroll og føring av planregister.

Vi ber kommunene gi tilbakemelding på om et slikt webinar kan være av interesse.

Nasjonal arealplankartdatabase (NAP) har vært driftet av Kartverket ut 2023, og vil bli fortsatt bli driftet og fulgt opp av Kartverket ut 2024. Dette i påvente av en avklaring om hvordan plandata skal deles videre.

Sluttrapport - Evaluering av ND plansatsing 2018 - 2021.pdf

Plandata er kommunenes eiendom, og Kommunesektorens organisasjon (KS) har signalisert at de vil ta et større ansvar for hvordan plandata administreres og distribueres.

Geosynkronisering sparer tid

Det sendes sosi-filer én gang i året til Kartverket for teknisk kontroll og innleggelse i den nasjonale arealplankartdatabasen. Det betyr at kommuner som ikke geosynkroniserer sine plandata, får oppdatert sine data en gang per år!

Manuell innsendelse av plandata er altså ekstra arbeid for både kommunene og Kartverket. Geosynkronisering vil derfor være tidsbesparende for kommuner som har store endringer i plandata fra år til år.