Oppdaterte data gir bedre forvaltning av myrer
Myrene får oppmerksomhet igjen, både som karbonlager og som viktige økosystem. Men for å verne myrarealene må vi vite hvor de ligger. På Geomatikkdagene viste Kartverket og NIBIO arbeidet med nye datasett.
Geomatikkdagene 2025
Geomatikkdagene er et årlig bransjetreff som samler fagfolk fra hele Norge til foredrag og drøfting. Tema i år er hvordan geografisk informasjon kan møte utfordringene vi står foran:
Kampen om arealene skjerpes, sikkerhetspolitikk påvirker infrastruktur og beredskap, og bærekraftige løsninger trengs for å nå klimamålene. Samtidig krever trange kommunale budsjett effektive løsninger for planlegging og utvikling. Les mer på konferansens nettsider.
Om Lavdas
LAVDAS er resultatet av et tett samarbeid mellom flere sektorer og forskningsmiljøer. Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet og har en prosjektperiode på tre år.
Samarbeidet mellom Kartverket, NIBIO, NINA, Miljødirektoratet og Norsk Regnesentral er avgjørende for å håndtere de komplekse problemstillingene knyttet til våtmarkskartlegging.
LAVDAS-prosjektet representerer et viktig skritt mot en mer bærekraftig forvaltning av Norges våtmarker, og viser hvordan samarbeid og innovasjon kan føre til bedre løsninger for miljøet.
Les mer om LAVDAS (PDF).
Da Det norske myrselskap ble oppretta i 1902, var målet å gjøre norske myrer til dyrkbar mark og utnytte torva som brensel. Nå er myrene brennaktuelle igjen - men nå som verneverdige karbonlager og viktige økosystem.
Men til tross for 120 års fokus på fuktig mark, mangler vi et heldekkende kart som gir fullstendig dekning og viser de ulike våtmarkstypene vi har. Under Geomatikkdagene 2025 i Bergen ga Kjetil Fadnes fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Carl William Lund fra Kartverket en statusrapport fra to prosjekter som skal sammenstile og kartlegge Norges våtmarker bedre.
Landsdekkende våtmarksdatasett (LAVDAS) er et av prosjektene. Dette er ledet av Kartverket, der man samarbeider med NIBIO, Norsk institutt for naturforskning (NINA), Miljødirektoratet og Norsk Regnesentral.
Utilstrekkelig kartlagt
Norge har lenge hatt behov for mer nøyaktige kart og datasett over landets våtmarker. Eksisterende data har vist seg å være mangelfulle, noe som har skapt problemer både for forvaltning og forskning.
– Våtmarker, inkludert myrer, spiller en kritisk rolle i karbonlagring, biologisk mangfold og økosystemtjenester. Derfor er det avgjørende å ha presise data for å ta informerte beslutninger om bevaring og bruk, fortalte Fadnes innledningsvis i sitt foredrag.
Prosjektets mål og metodikk
LAVDAS-prosjektet skal utvikle et oppdatert våtmarksdatasett for hele Norge. Dette gjøres ved hjelp av nye kartleggingsmetoder som kombinerer data fra flere kilder, inkludert AR5, N50 og vegetasjonskart. Prosjektet bruker kunstig intelligens (KI) og maskinlæring for å analysere og integrere dataene.
– En av utfordringene med en landsdekkende modell for Norge, er det store mangfoldet av naturtyper og fenologiske variasjoner. For å håndtere dette, benyttes det en grunnmodell (også kalt en foundation model), som er mer robust og kan takle variasjonene i inngangsdata. Forhåpentligvis kan en slik modell «tolke» ulike typer våtmarker i større grad, forklarer Lund.
Samarbeid og innovasjon
LAVDAS-prosjektet vektlegger innovasjon i hele verdikjeden for geografiske data. Dette inkluderer å utvikle nye metoder for datainnsamling, analyse og presentasjon.
– Målet er ikke bare å skape et datasett som er nøyaktig. Det skal også være brukervennlig og tilgjengelig for ulike aktører, sier Lund.
Betydning og fremtidige planer
Et oppdatert våtmarksdatasett vil ha stor betydning for hvordan Norges naturressurser forvaltes: Det bedrer beslutningsgrunnlaget for hvordan vi bevarer og bruker våtmarker, og bidrar til å opprettholde økosystemtjenestene de tilbyr. I tillegg møter vi bedre våre internasjonale forpliktelser knyttet til klima og biologisk mangfold.
– Prosjektet har allerede levert de første resultatene for validering. Arbeidet fortsetter med å kvantifisere og bygge inn resultatene i eksisterende infrastruktur for kartdata. Vi planlegger også å inkludere nye data framover for å sikre at datasettet forblir relevant, sier Lund.
E-posten er sendt