Hvordan kan anleggseiere maskinelt oppdatere luftfartshindre?

Mange anleggseiere er pålagt å rapportere en stor mengde luftfartshindre innen fristen 1. juli 2025. Kartverket tilbyr et NRL-api for maskinelt å kunne rapportere luftfartshinder til NRL. Bruk av NRL-api til rapportering forutsetter at Maskinporten er satt opp som autentiseringsmetode. En maskin-til-maskin integrasjon vil kunne benyttes til den initelle rapporteringen til NRL, men vil ha enda større gevinst når det kommer til løpende ajourhold av NRL.

I samarbeid med Elbits AS har maskin-til-maskin integrasjon blitt testet. Elbits og Kartverket har i tillegg satt ned en arbeidsgruppe for å se nærmere på hva nettselskapene må gjøre av registrering og tilrettelegging av data, slik at disse kan rapporteres til NRL i henhold til de nye rapporteringskravene.

Mange nettselskaper har tidligere rapportert deler av ledningsnettet til NRL, men ønsker nå å bytte ut tidligere rapporteringer med en ny komplett leveranse. Hovedformålet med en slik utskifting er at nettselskapene ønsker å få kontroll på hvilke universelt unike id-er (UUID-er) de enkelte luftfartshindrene har med tanke på videre ajourhold. Maskinell oppdatering av NRL krever at anleggseier har kontroll på sine UUID-er.

Klargjøring av data for rapportering

Den største og viktigste delen av arbeidet med å rapportere data til NRL ligger i registrering og tilrettelegging. Store anleggseiere, deriblant nettselskaper, har vanligvis egne forvaltningsløsninger hvor anlegg de eier allerede er dokumentert. Hva som foreligger av dokumentasjon og kvaliteten på denne varierer. I innledende fase bør anleggseier stille seg disse spørsmålene:

• Hvilke av våre anlegg er vi pålagt i henhold til luftfartshinderforskriften å rapportere til NRL?
• Har vi disse anleggene dokumentert med tilstrekkelig fullstendighet og kvalitet?
• Hvilke anlegg er det behov for å dokumentere nærmere eventuelt kvalitetsheve?
• Hvor ressurskrevende vil et slikt arbeid være?
• Hvordan skal arbeidet utføres og av hvem?
• Har vi et system for å registrere nødvendig informasjon?

Erfaring viser at tilrettelegging av data er tidkrevende og gjerne tar mer tid en først antatt. I noen tilfeller vil det være behov for å foreta nykartlegging av hele eller deler av anlegget, men ofte finnes det allerede eksisterende data som kan brukes. Av relevante eksisterende data står FKB og laserdata sentralt. Alle Norge digitalt parter har fri tilgang til å benytte FKB-data til kvalitetsheving av egne datasett.

I prosessen med å klargjøre data for rapportering er det også viktig å tenke på hvordan man skal ajourføre dataene etter den initielle rapporteringen er gjennomført. En maskin-til-maskin løsning vil da være nyttig, men dette forutsetter at man i klargjøringsfasen påser at alle luftfartshinder får en UUID som anleggseier har mulighet til å forvalte.

Sjekk mot tidligere rapporterte luftfartshinder

NRL har en 25 år lang historie hvor det er mange ulike kilder til eksisterende datainnhold. Tidligere foretok Kartverket årlige synfaringsrunder for å supplere NRL med manglende hinder, evt. fjerne hinder som ikke lengre fantes. I tillegg ble fotogrammetri benyttet til slik kvalitetsheving.

I dag baserer all ajourføring av NRL seg utelukkende på rapportering fra anleggseier, og anleggseier har kun mulighet til å oppdatere data som de selv står oppført som eier av. Da kobling av luftfartshinder og eier historisk sett ikke har stått sentralt i ajourføring av NRL inneholder NRL i dag mange objekter som mangler eier eller som er angitt med feil eier.

Før en anleggseier kan rapportere alle sine anlegg til NRL på nytt er det derfor behov for å gjøre en vask av eksisterende NRL-data opp imot hva anleggseier planlegger å rapportere på nytt. Dette for å:

• Påføre korrekt eier på eksisterende objekt
• Hindre dobbelt registeringer
• Fjerne revne luftfartshinder som er glemt rapportert som fjernet til NRL
• Finne ut hvilke luftfartshinder som blir erstattet i en ny leveranse

Denne datavasken vil skje i form av dialog mellom anleggseier og Kartverket

Datavasken utføres som følger

1. Anleggseier sender den planlagte dataleveransen til Kartverket i form av en fil som er i henhold til produktspesifikasjonen NRL-rapportering.
2. Kartverket analyserer leveransen opp mot eksisterende NRL-data
3. Anleggseier mottar et sett med filer/rapporter som må gjennomgås. Hva som må gjøres vil være beskrevet nærmere i den enkelte tilbakemelding.
4. Anleggseier rapporterer tilbake til Kartverket resultatet av gjennomgangen.
5. Kartverket oppdaterer NRL basert på tilbakemelding fra anleggseier. Steg 2-4 gjentas ved behov.
6. Kartverket sender en fil med eksisterende NRL data som vil bli erstattet som følge av en ny leveranse til anleggseier.
7. Anleggseier gir beskjed til Kartverket om eventuelle objekter i filen som ikke vil bli erstattet, alternativt bekrefter at filen er OK.
8. Når filen er OK setter Kartverket disse objektene til «historisk» i NRL samtidig som anleggseier foretar en endelig rapportering av nye data (samme som i steg 1) til NRL. Dette kan enten gjøres via en filleveranse eller bruk av en maskin-til-maskin oppkobling.

For å unngå flere runder med datavask er det viktig at dataene som anleggseier rapporterer til NRL inneholder en UUID som anleggseier har et forvaltningsopplegg for.

Mer informasjon

En mer detaljert beskrivelse av problemstillingen knyttet til initell oppdatering av NRL og datavask finnes i sluttrapporten «Initiell oppdatering av NRL», datert 26.06.2024 og vedlegg «Prosess for datavask». Dokumentene finner du her.

Informasjon om hvordan sette opp en maskin-til-maskin integrasjon mot NRL finnes i «Brukerveiledning for NRL API»

Ta kontakt med den enkelte systemleverandør for nærmere informasjon om hvilken NRL-støtte det enkelte systemet har. Nettselskaper som ønsker å sette opp en maskin-til-maskin overføring via Elbits tar kontakt med Elbits direkte, se https://www.elbits.no/.