Brukerundersøkelse om kartdata- og tjenester

I desember 2025 gjennomførte Kartverket en spørreundersøkelse blant brukere av kart- og geodatatjenester, med hovedvekt på kommunal forvaltning.

Spørreundersøkelsen gi et konkret og datadrevet grunnlag for videre prioriteringer, slik at Kartverket kan styrke kvalitet og robusthet i løsninger som samfunnet trenger.

Brukerne opplever kartdata som nyttige, pålitelige og viktig for samfunnsoppgaver over hele landet. Samtidig bruker mange mye tid på å finne riktig data, og det er ønske om enklere navigasjon og tydeligere metadata.

Resultatene fra undersøkelsen viser disse hovedfunnene:
• Kartdata har høy verdi, og er en kritisk ressurs for beslutningskvalitet og effektivitet i offentlig sektor.
• Oppdateringsgrad og tilgjengelighet peker seg ut som forbedringsområder for kvaliteten av kartdata.
• Selvbetjeningsløsningene fungerer for de fleste, men er ikke gunstig for alle brukere.
• Metadata kan med fordel bli beskrivende og utfyllende. Dette kan igjen ha positiv effekt på tidsbruk ved kvalitetssikring av datasett.
• Kartdata gir gevinster i form av tidsbesparelse, færre feil og bedre beslutningsgrunnlag.

Denne artikkelen presenterer noen av hovedfunnene fra undersøkelsen. Resultatene er anonymiserte og vist på overordnet nivå.

Hvordan ble undersøkelsen gjennomført?

Spørreundersøkelsen bestod av 43 spørsmål, og ble sendt ut via e-post til 720 kontakter. Av disse svarte 244 under datainnsamlingsperioden fra 11. desember 2025 til 11. januar 2026, som er en tredjedel av kontaktene.

Vurderingsspørsmålene i undersøkelsen brukte en Likert-skala fra 1 til 5, der 1 er «I svært liten grad» og 5 er «I svært stor grad». Alle utsagn der deltakeren skulle vurdere kvalitet, tilfredshet, brukervennlighet, nytte eller gevinst benyttet denne skalaen. Vurderingsspørsmål som omhandler tid brukt på å vurdere faktorer når man skal finne og ta i bruk datasett bruker samme skala, der 1 er «Svært lite tid» og 5 er «Svært mye tid».

Undersøkelsen bestod i tillegg av spørsmål med mulighet for åpne tekstsvar. Disse spørsmålene er ikke inkludert i denne fremstillingen for å sikre respondentens anonymitet og unngå identifiserbare opplysninger. Vi ønsker i dette momentet å gi en overordnet presentasjon av undersøkelsen.

Hvem svarte på undersøkelsen?

Undersøkelsen er besvart av et bredt utvalg fagpersoner fra hele landet som jobber med kartdata. Flesteparten av deltakerne er fagspesialister og rådgivere som bruker kartdata i sitt daglige arbeid, særlig innenfor planlegging, saksbehandling, analyse og oppmåling. Kommunal og fylkeskommunal sektor er bedre representert enn privat, statlig og frivillig sektor.

Dette gir et godt bilde av brukerbehov sett fra et offentlig perspektiv. Samtidig er det viktig å understreke at resultatene ikke nødvendigvis gjenspeiler alle brukere i offentlig sektor.

For å få et mer helhetlig bilde av hvordan kartdata brukes i Norge, planlegger Kartverket å supplere denne innsikten med undersøkelser rettet mot privat sektor. Dette vil gjøre det mulig å sammenligne behov og krav i det private og det offentlige, og sikre at videre utvikling av kartdata og tjenester møter behovene til hele brukerlandskapet.

Fordeling per rolle og sektor er basert på overordnet datagrunnlag.

Hovedfunn oppsummert

Nedenfor presenteres et utvalg av hovedfunn fra undersøkelsen.

Gap-analyse behov og opplevelse av kartdata

Gap-analysen viser et gjennomsnitt av forskjellen mellom hva brukerne sier de har behov for i forhold til kvalitet av kartdata, og hvordan de faktisk opplever kvaliteten i dag.

Alle dimensjoner har negative avvik, som indikerer et generelt forbedringspotensial. Ut fra dette, avdekker analysen at oppdateringsgrad og tilgjengelighet er de mest kritiske forbedringsområdene.

Opplevd datakvalitet

Grafen viser hvordan brukerne vurderer fem sentrale kvalitetsdimensjoner ved kartdata, herunder om de er oppdaterte, tilgjengelige, nøyaktige, enkle å få tak i, og høye i detaljgrad.

Fordelingen av poeng (1–5) viser et mønster av at brukerne vurderer datakvaliteten som relativt høy. Oppdateringsgraden har lavest gjennomsnittspoeng (3,69 poeng) og størst spredning, der kun 58% svarer poeng 4 eller 5. Tolket sammen med behov- og opplevelse-gapet viser det tegn i retning av at brukerne har behov for mer oppdaterte data enn det som finnes i dag.

Selvbetjening

Selvbetjeningsløsningene oppleves som ganske stabile og fungerer bra for erfarne brukere, men både brukervennligheten og hvor lett det er å finne det man trenger, kan forbedres. Den høye midtpoeng-andelen viser at mange opplever selvløsningene som tilstrekkelige, men ikke best mulige. 74% svarer at de har god kjennskap til selvbetjeningsløsningene (poeng 4 og 5), samtidig som kun 55% synes selvbetjeningsløsningene er enkle å bruke (poeng 4 og 5).

Metadata

Brukerne opplever metadataene stort sett som brukbare. 56% mener metadata er ganske beskrivende (4 og 5), og 60% mener metadata er ganske tilstrekkelige (4 og 5). Samtidig som de kunne vært forbedret slik at man raskere og enklere finner korrekte datasett. Eksempelvis svarte 68 % at de bruker middels til svært mye tid (3-5) på spørsmål når det gjelder å vurdere datakilder før bruk. Tydelig informasjon om kilde, oppdateringsfrekvens og datagrunnlag er blant faktorer som påvirker brukerens tillit og vurdering av kvaliteten til metadata.

Gevinster

Kartdata gir betydelige opplevde gevinster innenfor ulike faktorer. Undersøkelsen viser en tydelig tendens til at kartdata bidrar til bedre beslutningsgrunnlag (91%, poeng 4 og 5) med stor oppslutning av poeng 4 og 5. Kartdata bidrar også til lavere risiko (81%, poeng 4 og 5) og mindre tidsbruk (74%, poeng 4 og 5).

Veien videre

Undersøkelsen gir Kartverket et helhetlig, datadrevet bilde av hvordan kartdata og fellesløsninger faktisk brukes, oppleves og skaper verdi i praksis. Resultatene viser både styrker og forbedringsområder, og gir en strategisk pekepinn på hvordan fellesløsningene bør videreutvikles for å møte brukernes behov.

Resultatene fra spørreundersøkelsen deles med organisasjonen som skal videreutvikle løsningene sammen med brukerne. Vi vil gjennomføre nye kontinuerlige målinger i tiden fremover.