Gudmund Jønsson: Stø kurs i et hav av ansvar
Som ny direktør for sjødivisjonen, møter Gudmund Jønsson lederrollen med ro, tydelighet og et sterkt blikk for samfunnsoppdraget.
Gudmund Jønsson har ledet mange team. Men som direktør for sjødivisjonen har balansepunktet blitt tydeligere enn noen gang.
– Den største utfordringen i ledelse er samspillet, sier han. – Du skal skape framdrift, men også ivareta folk. Å stå stille er ikke et alternativ. Endring krever noe av oss alle.
Han sier det uten dramatikk. Bare en rolig, gjennomtenkt konstatering. Det er den tonen han ofte bruker – lavmælt, reflektert og trygg i egne vurderinger.
Veien til Kartverket
At karrieren skulle føre ham til Kartverket, var langt fra gitt. Den startet i Luftforsvaret, der han gikk befalsskole etter videregående. Deretter studerte han to år med geografi og samfunnsøkonomi ved Universitetet i Bergen, før tre intensive år på Sjøkrigsskolen.
– Første året handlet nesten bare om ledelse, forteller han. – Det er en skole som bygger både karakter og faglighet.
Etterpå fulgte flere år som ubåtnavigatør. Et liv under havflaten, tett på folk, ansvar og teknologi. Erfaringene preger ham fortsatt.
– Du lærer å ta ansvar under press. Du må stole på teamet ditt. Det tar jeg med meg inn i lederrollen i dag.
I 2011 kom han til Kartverket som gruppeleder. Han har siden vært seksjonssjef, avdelingsdirektør – og nå direktør for sjødivisjonen.
– Jeg liker å påvirke. Jeg har klare tanker om retning, og jeg mener Kartverket spiller en helt avgjørende rolle i samfunnet.
Samfunnsoppdraget som grunnmur
Gudmund kommer stadig tilbake til ett ord: nytte.
– Når du er et direktorat, skal du være til nytte. Vi er her av en grunn. Samfunnet trenger uavhengige aktører som leverer kunnskapsgrunnlag det går an å stole på.
Han peker på betydningen dette har for demokratiet.
– Det er avgjørende at vi har institusjoner som leverer fakta, ikke meninger, slik at beslutninger kan tas på et informert grunnlag.
I sjødivisjonen har han vært særlig opptatt av å tydeliggjøre hva divisjonen faktisk er til for. Han trekker frem fire tydelige samfunnsoppdrag: levering av nautiske produkter og tjenester, utvikling av et marint kunnskapsgrunnlag, klima- og vannstandsovervåkning samt drift av den internasjonale sjøkarttjenesten Primar. I tillegg løfter han organisasjonsutvikling som en forutsetning for å lykkes med de øvrige oppgavene.
– Du kan ikke bare fokusere på det tekniske. Du må ha folk, kompetanse og en organisasjon som er i stand til å levere, sier han.
Trygg seilas
Sjødivisjonen er Norges eneste autoriserte produsent av offisielle sjøkart. Kartene dekker alt fra norskekysten til Svalbard og norske områder i Antarktis. Store fartøy er lovpålagt å bruke dem.
– Målet er å bidra til trygg seilas og bærekraftig bruk av havområdene, sier Gudmund.
Divisjonen drifter også Primar, en internasjonal tjeneste som leverer elektroniske sjøkart på vegne av nasjoner over hele verden.
I tillegg leverer de tall og observasjoner som brukes i klimaovervåkning.
– Vi leverer fakta. Ikke meninger, understreker han.
Teknologi som mulighet og utfordring
Kartverket er i stor grad en databedrift, som håndterer enorme datamengder. Det gjør teknologi og digitalisering til en kritisk del av hverdagen.
– Spørsmålet er ofte: Hvor går grensen? Når er noe sikkert nok til å publiseres? Hvis vi øker tempoet, hvordan sikrer vi kvaliteten? Det er en balansegang.
Fremtiden for teknologi i sjødivisjonen handler om å utnytte mulighetene samtidig som man ivaretar integriteten.
– Vi skal være innovative, men også trygge. Folk skal ha tillit til det vi leverer, legger han til.
Lederfilosofi og arbeidsmiljø
Gudmunds lederfilosofi handler om tillit, stabilitet og åpenhet.
– Jeg tror på å gi folk ansvar og tillit. Det skaper et arbeidsmiljø der det er rom for å diskutere, utfordre og komme med ideer, sier han.
Han trekker frem sin forgjenger, Birte Noer Borrevik, som en viktig rollemodell.
– Hun er en pioner og en leder med en ro jeg beundrer. Hun ga meg mye tillit. Det har jeg lært av.
Han beskriver Kartverket som en arbeidsplass med høy grad av samarbeid og respekt.
– Jeg håper folk opplever det som et sted der de trives og føler seg verdsatt.
Livet utenfor lederrollen
Utenfor lederrollen er Gudmund først og fremst familiefar. Tre barn, treninger, kamper og hverdagslogistikk preger hverdagen.
Han snakker om frihet koblet med ansvar. Som da sønnen fikk bruke familiens båt alene som 16‑åring.
– Mange syntes det var dristig. Men han hadde båtførerbevis og hadde øvd lenge. Jeg stolte på ham.
Han ser lite på TV, men liker action og krigsfilmer. Han kan se noen dokumentarer, men da som forklarer hvordan samfunnet fungerer.
– Dokumentarer som viser samspillet mellom næring, myndigheter og publikum, som Lakselandet, synes jeg er interessante. Han ler litt når han sier det, som om han er klar over klisjeen.
Fotball har vært en stor del av familielivet. Gudmund har vært trener for datteren og andre lokale lag, selv om tiden strekker mindre til nå. Da intervjuet ble gjort, hadde han nylig vært på herrenes VM-kvalifisering på San Siro i Milano sammen med familien.
En leder som brygger broer
Lavmælt. Reflektert. Kontrollert. Men også nysgjerrig, utviklingsorientert og trygg på samfunnsoppdraget.
Gudmund Jønsson leder ikke bare en divisjon. Han forsøker å legge et fundament for fremtiden. Balansen han snakker så mye om, bærer han også selv.
E-posten er sendt