Fradele ny eiendom
Når du skal fradele en ny eiendom, må du først kontakte kommunen. Kommunen sørger for oppmåling av eiendommen, og gir den et eget gårds- og bruksnummer i matrikkelen, før det sendes melding til tinglysing.
Nye eiendommer blir til
En ny eiendom blir til når noen vil skille ut et areal fra en eller flere eiendommer. Vi har fem forskjellige eiendomstyper som kan skilles ut. Det er: grunneiendommer, festetomter, eierseksjoner, anleggseiendommer og jordsameier.
Melding til tinglysing fra matrikkelen
For å få opprettet en ny eiendom må kommunen gi tillatelse, måle opp eiendomsgrensene og gi den nye eiendommen et eget gårds- og bruksnummer. Dette kalles matrikulering. Deretter sender kommunen en melding til tinglysing for å opprette et nytt grunnboksblad. I mange tilfeller vil dette bli tinglyst elektronisk, men ved noen tilfeller må kommunen sende melding til tinglysing i vanlig post.
Registrert eier forblir uendret
Når det nye bruksnummeret blir opprettet vil fremdeles de som eier hovedbruket bli stående som eier av den nye eiendommen. Dersom den skal tinglyses på ny eier må de som eier hovedbruket tinglyse et nytt skjøte eller festekontrakt for den nye eiendommen.
Heftelser på hovedbruket overføres
Når du oppretter en eiendom vil alle heftelsene på hovedbruket følge med over på grunnboksbladet til den nye eiendommen. Dersom eiendommen ble opprettet før 18. april 2017 vil ikke eldre heftelser være synlige på den fradelte eiendommen. Det vil i stedet være en varseltekst som henviser til at servitutter tinglyst før opprettelsen er synlig på eiendommen den ble opprettet fra. Selv om heftelsen ikke er synlig på grunnboksbladet til den nye eiendommen, kan den fremdeles ha rettsvern på det nye bruksnummeret.
For festenummer gjelder henvisningen servitutter eldre enn festekontrakten. Ved opprettelse av eiendommer fra et hovedbruk, hvor festetomtene har egne festenummer, vil ikke festekontraktene følge med over på den nye eiendommen. Dersom fradelingen omfatter et areal hvor en eller flere av festetomtene rent fysisk befinner seg, må festetomtene samtidig få et nytt festenummer under den fradelte eiendommen. Ta kontakt med kommunen for spørsmål om dette.
Rettighetshaver sletter heftelser som ikke gjelder den nye eiendommen
Dersom du ønsker at den nye eiendommen skal være fri for heftelser, må heftelsene slettes. Hovedregelen er at rettighetshaver sender en henvendelse til Kartverket for å få slettet heftelsen.
Skal heftelsen slettes i den nye eiendommen, men bestå på hovedbruket, kalles det et pantefrafall eller en delvis slettelse. Den som sender slettebegjæring til Kartverket, må da tydelig angi hvilket gårds- og bruksnummer heftelsen skal slettes fra, og hvilken eiendom den fortsatt skal være tinglyst på.
Slette heftelser uten samtykke fra rettighetshaver
Heftelser som har blitt overført, men ikke berører den fradelte eiendommen kan i noen tilfeller slettes som åpenbart opphørt. Dette kan for eksempel være boretter, føderåd, veiretter, brønnrett, rett til båtfeste eller andre stedbundne rettigheter som ikke berører arealet til den nye eiendommen.
Du må ta stilling til hver enkelt heftelse, forklare og dokumentere og legge ved kartutsnitt som viser at heftelsen gjelder et annet areal. I mange tilfeller er det en fordel at du får en uttalelse fra kommunen om at heftelsen ikke gjelder på din eiendom.
Rettigheter til avdøde personer, kan slettes dersom det er en personlig rettighet som ikke kan gå i arv. I de fleste tilfeller krever vi skifteattest på at rettighetshaver har gått bort.
Visse heftelser kan ikke slettes fra grunnboken. Eksempler på dette er utskiftninger, jordskiftesaker, skjønn og rettsbøker. Det er vanskelig å dokumentere at heftelsen ikke berører arealet, og det er ikke en klar rettighetshaver i slike tilfeller.
E-posten er sendt