Nasjonalt grunnkart for arealregnskap i ny versjon

Testversjon 1 av Nasjonalt grunnkart for arealregnskap ble lansert i fjor vår. Under Geomatikkdagene 2025 som arrangeres denne uka i Bergen, ble testversjon 2 lagt fram.

Grunnkartet er et datasett som sammenstiller grunnleggende data fra ulike nasjonale kilder i et kart. Her får du økosystemklassifikasjon, SSBs utbyggingsregnskap og det offentlige kartgrunnlaget (DOK) i samme visning.

Målet er å gi et enhetlig og kvalitetssikret datagrunnlag som kan brukes i mange typer arealregnskap, enten det er lokale, regionale eller nasjonale analyser.

Bruksområder

Grunnkartet kan brukes på flere områder:

Beslutningsgrunnlag: Gir et solid grunnlag for å vurdere hvor nye boligområder, skoler eller næringsområder bør plasseres.

Dialog med innbyggere: Gjør planlagte endringer mer visuelle, noe som kan øke forståelsen for nye prosjekt.

Miljøhensyn: Hjelper med å ta miljøhensyn, slik at vi unngår å bygge ned verdifulle naturområder.

Langsiktig planlegging: Bidrar til langsiktige planer som tar hensyn både til dagens og framtidige utfordringer.

Konsekvenser og forutsigbarhet: Dokumenterer tydeligere den arealmessige effekten av endringer. Dette gir mer forutsigbarhet både for kommunen og næringslivet.

Samarbeid og utvikling

Utviklingen av grunnkartet har vært et omfattende samarbeid mellom de fire nasjonale etatene:

– Gjennom prosjektet har vi brukt dialogmøter, fokusgruppemøter og spørreskjemaer for å få innspill fra brukerne. Dette har vært avgjørende for å tilpasse dataene til brukernes behov. Det gjør oss tryggere på at grunnkartet blir et ønsket produkt, sier Lund.

Foreløpig er grunnkartet fremdeles i en testfase, men framdriftsplan for 2025 har ei klar målsetting om å sette grunnkartet i drift innen utgangen av året. Fram til dette blir det videreutvikling av testversjonene, brukerinvolvering og standardisering av kartet.

Oppfordrer til bruk

Maria O. Lund avsluttet presentasjonen med å oppfordre alle om å ta grunnkartet i bruk og gi tilbakemeldinger.

– Sjekk det ut, og kontakt oss for å si hva dere mener! var hennes klare oppfordring til geomatikkfolket.

Tilpassa norsk natur

Grunnkartet representerer et viktig skritt mot bærekraftig arealforvaltning i Norge. Samarbeidet mellom de nasjonale etatene viser hvordan tverrfaglig samarbeid kan gi innovative løsninger.

Dette ble også vektlagt av Ellen Arneberg fra Miljødirektoratet, som viste hvordan grunnkartet gir et geografisk grunnlag for å vise arealutbredelsen til ulike økosystemer. Klassifiseringen tar utgangspunkt i Eurostats inndeling av naturen i 12 hovedøkosystemtyper, men er tilpassa norsk natur.

Viser utbyggingstrender over tid

Linda Aune-Lundberg fra NIBIO fokuserte på den praktiske bruken av grunnkart. Hun viste hvordan det kan vise status for arealbruk, arealdekke og økosystem, samt hvordan kommunene kan bruke kartet i planarbeid for å ta mer bærekraftige valg. Hun illustrerte også bruken av grunnkartet i sektorregnskap, spesielt innen jordbruksarealregnskap.

Margrete Steinnes fra SSB presenterte deres utbyggingsregnskap, som sted- og tidfester hvor utbygginger har skjedd. Utbyggingsregnskapet gjør det mulig å tallfeste hva slags type areal som har blitt bygd ut, hvilke naturverdier som har gått tapt, og om det er trender i utbygging over tid. Hun forklarte hvordan utbyggingsregnskapet kan brukes i mange typer analyser.