Rett havnivå-varsel bedrer beredskap og planlegging

Det var budskapet til senioringeniør Hilde Sande Borck fra Kartverkets sjødivisjon, da hun presenterte Kartverkets arbeid innen havnivåvarsling under Geomatikkdagene 2025.

Som Norges fagorgan for vannstand og tidevann står Kartverket sentralt både i den akutte beredskapen og planleggingen for framtida: Hva ligger til grunn når Kartverket i dag varsler stormflo – og hvordan vil stormfloene i framtida endres med stigende havnivå?

Viktig rapport

Kartverket ledet arbeidet med rapporten «Sea level rise and extremes in Norway» som Norsk klimaservicesenter la fram i april 2024, sammen med Meteorologisk institutt, NORCE og Nansensenteret.

Medforfatter Sande Borck forklarer hvordan stormflo og værhendelser må tas hensyn til på en ny måte når havet stiger i nye områder fra midten av århundret.

– Rapporten peker på kritiske områder som norske kommuner og myndigheter må ta hensyn til når bygninger, veier og annen infrastruktur planlegges langs kysten. Kartverket leverer sanntidsdata om vannstand som er avgjørende for å forutsi stormflo og andre ekstreme værhendelser, sier Sande Borck.

Havet tar igjen landhevinga

Rapporten bygger på data fra den sjette hovedrapporten til FNs klimapanel, og gir skreddersydde prognoser for norske forhold:

I Norge har landhevinga etter siste istid hittil veid opp for havnivåstigninga. Dette er nå i ferd med å endre seg: Global oppvarming fører til at havet stiger, både fordi vannet utvider seg når det blir varmere, og fordi is på land smelter og renner ut i havet.

Scenarioene viser at havnivået vil stige raskest langs kysten på Sørlandet, Vestlandet og utenfor Nord-Norge, hvor landhevingen er langsommere enn rundt Oslofjorden og i Midt-Norge. Dersom den globale gjennomsnittstemperaturen øker med mer enn 2 grader, vil havet stige langs mesteparten av kysten.

Må varsle og planlegge bedre

Da blir det viktig å ha gode varslingssystemer for vannstand. Modellene til Meteorologisk institutt justeres mot Kartverkets observasjoner og bidrag fra vær for å gi nøyaktige prognoser og farevarsel. Da kan beredskapsetatene håndtere stormflo og andre ekstreme værhendelser effektivt.

– Like viktig er det at kommunene tar hensyn til dette når utbyggingsplaner skal godkjennes. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) anbefaler å ta høyde for en havnivåstigning på 40-80 cm. Dette inkluderer å bruke datasett med stormflo og høye vannstander, som er tilgjengelige i kartløsningen på Se havnivå, forklarer Sande Borck.

Veien videre

For å håndtere problemene med økt havnivå best mulig, må Norge fortsette å forbedre datagrunnlaget og overvåkingssystemene. Det er også viktig å forbedre høydegrunnlaget langs kysten, som i dag har flere svakheter. Først da kan vi nøyaktig vurdere risiko og tilpasse samfunnsplanleggingen deretter:

– Rapporten «Sea level rise and extremes in Norway» legger et solid fundament for å tilpasse oss klimaendringene. Men rapporten må følges opp med handling for å sikre at norske kystsamfunn er rusta til å møte utfordringene vi står foran, avslutter Sande Borck.